Politiet i de nordiske landene har alltid vært tett på befolkningen og alltid nytt tillit, som alle har misunt oss. Tilliten har skapt trygghet og vært et fast fundament i våre velferdssamfunn, rettsstater og demokratier.
Politiet som tillitspersoner forsvinner
Politibetjenten er aldri blitt sett som en fiende, men som en tillitsperson og autoritet som alle kunne snakke med og møte forståelse fra. Det gjelder barn, unge, sosialt utsatte, eldre, narkomane og alminnelige folk. Alle steder i samfunnet fra topp til bunn, fra metropol til utkant.
De tider er snart over. Politiet i dag er synlig i form av patruljebiler, som raser forbi i gatene. Ofte på utrykning. Det er ikke nødvendigvis trygghetsskapende eller bygger bro. Tvert imot.
Det er samtidig blitt vanskelig å komme i kontakt med politifolk. De sitter stadig lengre tid i bilene, stadig flere lokale politistasjoner lukker dørene og fotpatruljer og forebyggende arbeid er i ferd med å bli en sjeldenhet.
Der er ikke lenger så mange middelstore byer hvor politiet i realiteten har fingeren på pulsen - når det handler om lokal ungdomskultur, om salg
