Advokatbladet
04.05.2022
Den europeiske menneskerettskonvensjon art 3. sier at ingen må utsettes for nedverdigende og umenneskelig behandling.
Pasient- og brukerrettighetsloven sier at alle, også innsatte som er syke, har rett på nødvendig, forsvarlig, verdig og omsorgsfull helsehjelp.
Lørdag den 5. februar 2022 viste NRK Lørdagsrevyen et innslag om en innsatt ved Ullersmo. Som det følger av den innsattes legejournaler, har den innsatte/pasienten et erkjent smertesyndrom etter en omfattende kreftoperasjon i 17-års alderen, med etterfølgende intensiv cellegiftbehandling. Før han ble satt inn, hadde han klart å holde smertene noenlunde i sjakk med spesialisert fysikalsk behandling.
Behandling opphørte dagen han ble satt inn, i begynnelsen av februar 2021.
Dette medførte en voldsom intensivering av smertene, som kun etter fem døgn resulterte i at han mistet synet, kjeven gikk ut av ledd, og han ble nærmest paralysert i armer og ben. Riktig behandling fikk han likevel ikke. Som et substitutt ble han tilbudt smertestillende medikamenter, men langt fra tilstrekkelig.
Da han som mange andre, på grunn av Covid-restriksjoner, ble satt på isolasjon/i karantene, hvor han ble sittende i tilnærmet tretti døgn, ble også de smertestillende medikamentene tatt fra ham. Han forteller at det bildet som brant seg fast i ham var å knuse nesen mot doskålen i selvmords hensikt, slik at han kunne gjøre slutt på det hele.
Det er vel ingen tvil om at enhver ville blitt traumatisert av slike opplevelser, som han selv beskriver som tortur.
Fengselshelsetjenesten trodde tilsynelatende hverken på pasienten, eller spesialistene, til tross for at det ble oversendt cirka femti legeerklæringer fra tiden ved Radiumhospita
Gå til medietLørdag den 5. februar 2022 viste NRK Lørdagsrevyen et innslag om en innsatt ved Ullersmo. Som det følger av den innsattes legejournaler, har den innsatte/pasienten et erkjent smertesyndrom etter en omfattende kreftoperasjon i 17-års alderen, med etterfølgende intensiv cellegiftbehandling. Før han ble satt inn, hadde han klart å holde smertene noenlunde i sjakk med spesialisert fysikalsk behandling.
Behandling opphørte dagen han ble satt inn, i begynnelsen av februar 2021.
Dette medførte en voldsom intensivering av smertene, som kun etter fem døgn resulterte i at han mistet synet, kjeven gikk ut av ledd, og han ble nærmest paralysert i armer og ben. Riktig behandling fikk han likevel ikke. Som et substitutt ble han tilbudt smertestillende medikamenter, men langt fra tilstrekkelig.
Da han som mange andre, på grunn av Covid-restriksjoner, ble satt på isolasjon/i karantene, hvor han ble sittende i tilnærmet tretti døgn, ble også de smertestillende medikamentene tatt fra ham. Han forteller at det bildet som brant seg fast i ham var å knuse nesen mot doskålen i selvmords hensikt, slik at han kunne gjøre slutt på det hele.
Det er vel ingen tvil om at enhver ville blitt traumatisert av slike opplevelser, som han selv beskriver som tortur.
Fengselshelsetjenesten trodde tilsynelatende hverken på pasienten, eller spesialistene, til tross for at det ble oversendt cirka femti legeerklæringer fra tiden ved Radiumhospita
