Ren Mat
08.03.2022
En maidag i 1982 fraktet to ildsjeler fire kyr med en flåte fra Hitra til Helgebostadøya, klare for å starte et nytt liv på en gård. Grotten som Bodil og Yngvar bygde med bergarten Amfibol, gir i dag fortsatt liv til prisbelønte oster, nesten 40 år senere.
DET ER EN MØRK JANUARMORGEN, men fra fjøset og ysteriet kan man skimte lys. Inne ønsker Mona Nynes meg varmt velkommen. Mona er tidligere regnskapsfører og driver nå gården sammen med mannen Lars Nynes, som var sauebonde før de flyttet hit.
Kristine er i full gang i ysteriet. - Hun ble med på kjøpet da vi overtok gården for to år siden, og har hovedansvar i ysteriet, forteller Mona.
Kristine, som opprinnelig er fra Tyskland, har jobbet på gården i 19 år. Hun er i gang med vasking, skylling og stabling av osteformer og annet utstyr. Hun hilser raskt med et stort smil før hun målrettet fortsetter. På vei til oppvaskkummen kikker hun opp på klokka på veggen. - Jeg liker å være ferdig med oppvasken før ystingen begynner, forklarer hun.
Det er godt og varmt inne i ysteriet, og det store, runde ystekaret er dekket av to plater. Karet er fylt med 580 liter melk fra både kvelden før og i morges. Den skal bli til blåosten Hitra Blå. Kristine går bort til en stor plastdunk på den andre siden av rommet og åpner lokket.
- Her har vi grotteosten, kunngjør hun, og tar stolt opp en av de store runde ostene. De har ligget i saltlaken siden i går. Vi lager dem alltid på mandager før vi på onsdager tar dem ut til tørk i en til to dager. På hver ost skjærer vi inn ystedato her på siden, forklarer hun og peker.
GROTTEOSTEN HAR BLITT laget på gården helt siden Bodil og Yngvar begynte med den i 2003. Grotteosten har fått mange utmerkelser, blant annet har den fått gull i VM i 2018, gull i NM i 2017, 2016 og 2015. Og i 2022 er ung grotteost kåret til årets ost i «Det Norske Måltid».
- Da vi flyttet hit fantes det ikke noen bro, så de første fire kvigene ble fraktet med flåte fra fast-Hitra. Da bygget vi opp en gård og dyrket det vi trodde vi kunne leve av. Men det var da Sponheim sa at man ikke kunne leve av vår type drift. Vi måtte enten drive samdrift med noen andre, jobbe utenom gården, eller videreforedle produkter på gården. Vi valgte det siste, men etter 17 år hadde jeg fått nok, forteller Bodil.
I løpet av de 17 årene vant de Dagrosprisen i Sør-Trø
Gå til medietKristine er i full gang i ysteriet. - Hun ble med på kjøpet da vi overtok gården for to år siden, og har hovedansvar i ysteriet, forteller Mona.
Kristine, som opprinnelig er fra Tyskland, har jobbet på gården i 19 år. Hun er i gang med vasking, skylling og stabling av osteformer og annet utstyr. Hun hilser raskt med et stort smil før hun målrettet fortsetter. På vei til oppvaskkummen kikker hun opp på klokka på veggen. - Jeg liker å være ferdig med oppvasken før ystingen begynner, forklarer hun.
Det er godt og varmt inne i ysteriet, og det store, runde ystekaret er dekket av to plater. Karet er fylt med 580 liter melk fra både kvelden før og i morges. Den skal bli til blåosten Hitra Blå. Kristine går bort til en stor plastdunk på den andre siden av rommet og åpner lokket.
- Her har vi grotteosten, kunngjør hun, og tar stolt opp en av de store runde ostene. De har ligget i saltlaken siden i går. Vi lager dem alltid på mandager før vi på onsdager tar dem ut til tørk i en til to dager. På hver ost skjærer vi inn ystedato her på siden, forklarer hun og peker.
GROTTEOSTEN HAR BLITT laget på gården helt siden Bodil og Yngvar begynte med den i 2003. Grotteosten har fått mange utmerkelser, blant annet har den fått gull i VM i 2018, gull i NM i 2017, 2016 og 2015. Og i 2022 er ung grotteost kåret til årets ost i «Det Norske Måltid».
- Da vi flyttet hit fantes det ikke noen bro, så de første fire kvigene ble fraktet med flåte fra fast-Hitra. Da bygget vi opp en gård og dyrket det vi trodde vi kunne leve av. Men det var da Sponheim sa at man ikke kunne leve av vår type drift. Vi måtte enten drive samdrift med noen andre, jobbe utenom gården, eller videreforedle produkter på gården. Vi valgte det siste, men etter 17 år hadde jeg fått nok, forteller Bodil.
I løpet av de 17 årene vant de Dagrosprisen i Sør-Trø
