Ren Mat
08.03.2022
Sushi, tartar og grønnsaksspirer - det er mye som potensielt kan drepe, som vi likevel spiser med livets lyst og loven på vår side. Det samme kan vi ikke si om rå melk. I over 13 år har entusiaster kjempet - ja, til og med risikert fengselsstraff - for å renvaske den kriminaliserte råvaren.
HVA ER EGENTLIG rå melk? Først, en liten begrepsforklaring. Vanlig drikkemelk fra butikken er varmebehandlet for å drepe eventuelle farlige bakterier. I Norge er det vanlig å lavpasteurisere, det vil si å varme opp melka til 72 grader i 15 sekunder. Unntaket er Tine Langtidsholdbar, som kan stå i romtemperatur så lenge den er uåpnet. Lenger sør i Europa er denne typen melk, som da har vært igjennom en mer aggressiv pasteuriseringsprosess, gjerne det vanligste alternativet.
Rå melk, derimot, er råvaren slik den kommer ut fra juret. Juridisk sett er det melk som ikke har vært varmet opp til over 40 grader. Dette må ikke forveksles med råmelk, som er den første, ekstra næringstette melka en ku (og mennesker!) produserer etter fødsel. I det engelske språket skiller man mellom raw milk og colostrum.
Siden begynnelsen av 1950-tallet har det vært ulovlig å selge
rå melk i Norge, fordi den kunne bære smitte fra alvorlige sykdommer. Patogener fra miljøet, infiserte jur, såre spener eller bondens egne hender får gode vekstvilkår i den søte, vannholdige melka. Det kunne i verste fall føre til tuberkulose, brucellose, tyfoidfeber eller alvorlige streptokokkinfeksjoner hos den som drakk.
Sammen med desinfisering av drikkevann og offentlig næringsmiddelkontroll blir pasteurisering av melk sett på som en av de viktigste bidragsyterne til reduksjonen av slike sykdommer i Norge. I dag er for eksempel brucellose og tuberkulose utryddet blant norske melkekyr, og anses ikke lenger som en direkte risiko.
NÅ TIL DAGS er det Campylobacter og sykdomsfremkallende E-coli, og tildels også Listeria, som en frykter mest i den upasteuriserte melka. Dette er bakterier som oftest resulterer i diaré og vond mage, men som potensielt kan være dødelige for utsatte grupper: barn, gravide, fostre, eldre og personer med nedsatt immunforsvar. Til tross for at Mattilsynet rapporterer om relativt få sykdomsutbrudd nasjonalt, advarer likevel et samlet helse-Norge mot å drikke rå melk.
Samtidig drikker altså kårfolk, bønder og barna deres rå melk, rett fra spene eller tank, hver eneste dag. Noen entusiastiske utenforstående kan også smykke seg med en rå melkebart, dersom de helt tilfeldig ramler inn på et gårdstun og spør etter melk. Mer om det senere.
Hvorfor risikerer disse folka liv og helse for å drikke den rå melka, lurer du kanskje på. Og selv om argumentene varierer litt ut ifra hvem man spør, sentrerer de seg hovedsakelig rundt smak og helsefordeler.
PÅ LOFOTEN GÅRDSYSTERI ble en melkeglad liten gutt utnevnt til seniorrådgiver for smak, den gangen geiteflokken skulle optimaliseres for å produsere best mulig melk til ostene. Inne blant geitene så nemlig Marielle og Hugo hvordan sønnen valgte seg ut spesielle dyr de gangene han drakk melk rett fra spenene. De innså etter hvert at disse utvalgte geitene var dem som produserte melka med den aller beste smaken.
Lille Tomas hadde skjønt det: melk er ikke bare
Gå til medietRå melk, derimot, er råvaren slik den kommer ut fra juret. Juridisk sett er det melk som ikke har vært varmet opp til over 40 grader. Dette må ikke forveksles med råmelk, som er den første, ekstra næringstette melka en ku (og mennesker!) produserer etter fødsel. I det engelske språket skiller man mellom raw milk og colostrum.
Siden begynnelsen av 1950-tallet har det vært ulovlig å selge
rå melk i Norge, fordi den kunne bære smitte fra alvorlige sykdommer. Patogener fra miljøet, infiserte jur, såre spener eller bondens egne hender får gode vekstvilkår i den søte, vannholdige melka. Det kunne i verste fall føre til tuberkulose, brucellose, tyfoidfeber eller alvorlige streptokokkinfeksjoner hos den som drakk.
Sammen med desinfisering av drikkevann og offentlig næringsmiddelkontroll blir pasteurisering av melk sett på som en av de viktigste bidragsyterne til reduksjonen av slike sykdommer i Norge. I dag er for eksempel brucellose og tuberkulose utryddet blant norske melkekyr, og anses ikke lenger som en direkte risiko.
NÅ TIL DAGS er det Campylobacter og sykdomsfremkallende E-coli, og tildels også Listeria, som en frykter mest i den upasteuriserte melka. Dette er bakterier som oftest resulterer i diaré og vond mage, men som potensielt kan være dødelige for utsatte grupper: barn, gravide, fostre, eldre og personer med nedsatt immunforsvar. Til tross for at Mattilsynet rapporterer om relativt få sykdomsutbrudd nasjonalt, advarer likevel et samlet helse-Norge mot å drikke rå melk.
Samtidig drikker altså kårfolk, bønder og barna deres rå melk, rett fra spene eller tank, hver eneste dag. Noen entusiastiske utenforstående kan også smykke seg med en rå melkebart, dersom de helt tilfeldig ramler inn på et gårdstun og spør etter melk. Mer om det senere.
Hvorfor risikerer disse folka liv og helse for å drikke den rå melka, lurer du kanskje på. Og selv om argumentene varierer litt ut ifra hvem man spør, sentrerer de seg hovedsakelig rundt smak og helsefordeler.
PÅ LOFOTEN GÅRDSYSTERI ble en melkeglad liten gutt utnevnt til seniorrådgiver for smak, den gangen geiteflokken skulle optimaliseres for å produsere best mulig melk til ostene. Inne blant geitene så nemlig Marielle og Hugo hvordan sønnen valgte seg ut spesielle dyr de gangene han drakk melk rett fra spenene. De innså etter hvert at disse utvalgte geitene var dem som produserte melka med den aller beste smaken.
Lille Tomas hadde skjønt det: melk er ikke bare
