- Ukrainerne har allerede vunnet i krigen. De viser hele verden at de klarer å kjempe for sin frihet og selvstendighet, sier Marina Brakstad.
For 10 år siden ble hun forelsket i en nordmann og flyttet til Sunndalsøra. Hjemme i Russland bodde hun i en storby og jobbet som journalist og redaktør. Da hun kom til Norge satte språket en stopper for journalistkarrieren, og hun bestemte seg for å prøve noe helt nytt.
- De fem siste årene har jeg vært ansatt som tannhelsesekretær hos Tannlegene Øiestad i Sunndal. De jeg jobber sammen med er ikke bare mine kollegaer, men også mine venner. Vi er nesten som en liten familie, sier Marina.
Som russer har hun ikke opplevd negativ oppmerksomhet etter at krigen startet.
- På jobb snakker vi om situasjonen i Ukraina hver eneste dag, og hele tannlegekontoret deltok på den lokale støttemarkeringen mot krig. Det viktigste er hvem man er som person. Den yngste datteren min er 10 år og halvt russisk. På skolen leker de sammen og skiller ikke på rase eller nasjonalitet. Barn er ofte klokere enn oss voksne, sier hun.
Ytringsfriheten har trange kår
Marina er tre fjerdedeler russisk og en fjerdedel ukrainsk. Hun forteller at russere og ukrainere normalt bor side om side, og at veldig mange russere har slektninger som enten er ukrainske eller bor i Ukraina.
- Jeg har venner og slektninger i Ukraina, men min nærmeste familie bor i Moskva. Det er millioner av russere som har slekt i Ukraina
