Fagpressenytt

Artikkelen omhandler erfaringskonsulenters syn på utvikling av positiv selv-identitet hos personer med rusproblemer. Vi har gjennomført fire fokusgruppeintervjuer med 15 erfaringskonsulenter med ruserfaring. Analysen tar utgangspunkt i det doble perspektivet som erfaringskonsulentene representerer; erfaring med rus, erfaring som brukere av tjenester innen psykisk helse og rus, og deres rolle som ansatt i tjenesten. Vi finner at skam og stigma ikke uten videre opphører ved rusfrihet. En personlig tilnærming, hvor hverdagssamtaler med fokus på styrke er sentralt, er en forutsetning for utvikling av positiv selv-identitet. Samtidig må tjenestene legge til rette for deltakelse i aktiviteter og gi brukerne mulighet for å innta aksepterte sosiale roller. Studien viser at erfaringskompetanse tilfører og utfordrer tradisjonell fagkompetanse og indikerer et potensial for å styrke tjenestenes arbeid med identitet i bedringsprosesser. Opptrappingsplanen for rusfeltet har bidratt til større åpenhet og forståelse for psykiske problemer i samfunnet. Likevel ser vi fremdeles fordommer og stigma knyttet til mennesker med rusproblemer, spesielt for brukere av illegale rusmidler. Stigmatisering påvirker brukerens selvbilde, samfunnets holdninger, hvilke tjenester de får og grad av brukermedvirkning. Veilederen «Sammen om mestring» (Helsedirektoratet, 2014) fremhever recovery og ansettelser av erfaringskonsulenter som virkemidler for å styrke brukerperspektivet i tjenestene.
I denne artikkelen legger vi til grunn at recovery er en personlig og sosial prosess, der den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for de begrensninger problemet kan forårsake. Myndiggjøring og gjenvinning kontroll over eget liv er sentralt (Helsedirektoratet, 2014). Vi anvender begrepet bedringsprosess om den unike prosessen hos den enkelte, og recovery-orientert praksis om arbeidsmåter som fremmer og understøtter denne prosessen. Erfaringskonsulenter bidrar til å supplere, utfordre og utvide eksisterende kunnskap med mål om å forbedre tjenestene, ettersom de har andre perspektiver enn de tradisjonelle profesjonsutøverne på hva som skal til for å kunne arbeide med ønskede forandringer (Karlsson & Borg, 2017). Når vi omtaler erfaringskonsulenter her, refererer vi til erfaringskonsulenter med utstrakt ruserfaring knyttet til illegale rusmidler. Erfaringskonsulentene representerer et dobbelt perspektiv ved at de har erfaring med rus og rusmiljøer og som brukere av tjenester innen psykisk helse og rus. I tillegg opparbeider de seg erfaring som ansatte i tjenesten.
Implementering av erfaringskompetanse i tjenestene er fortsatt i en tidlig fase i Norge, og det er behov for forskningsbasert kunnskap om dette. Studien som artikkelen rapporterer fra, ble igangsatt med dette som utgangspunkt, og bygger på nyere forskning på recovery internasjonalt (som Leamy et al., 2011; Watson, 2019), og i Norge, se for eksempel Borg et al. (2017), Brekke et al. (2017), Klevan et al.
Åkerblom et al. (2020). Disse studiene fremmer flere aspekter ved recovery-orientert praksis, uten at arbeid med identitet er spesielt vektlagt. Vår studie bidrar til å belyse arbeidet med å utvikle positiv selvidentitet i bedringsprosesser. Recovery-orientert praksis fortjener oppmerksomhet med tanke på videre tjenesteutvikling. Problemstillingen i artikkelen er: Hva vektlegger erfaringskonsulenter som viktig for at personer med rusproblemer kan utvikle positiv selvidentitet i sin personlige bedringsprosess?

RECOVERY-ORIENTERT PRAKSIS
Recovery har sine røtter fra bruker- og menneskerettighetsbevegelsen,