Fysioterapeuten
27.10.2021
Gøran Berdal, B.Sc. spesialfysioterapeut. Ortopedisk avdeling ved OUS Ullevål og Nasjonal Kompetansetjeneste for Albuekirurgi. goranberdal@hotmail.com. Emil Eirik Kvernberg Thomassen, M.Sc. fysioterapeut. Ortopedisk avdeling ved OUS Storgata og Nasjonal Kompetansetjeneste for Albuekirurgi. Ola Grimstad, B.Sc. fysioterapeut. Ortopedisk avdeling ved OUS Ullevål.
... Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 09. august 2021. Artikkelen inngår i arbeidet med utviklingen av en nasjonal behandlingsprosedyre for albuebrudd i Norge. Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning: Albueleddet har en betydelig rolle for overekstremitetsfunksjonen, og tap av albuefunksjon kan ha stor innvirkning på individets evne til å fungere i dagligliv, jobb og fysisk aktivitet. Det er beskrevet en rekke ulike behandlingstiltak for rehabilitering etter albuefraktur i litteraturen, men effektene av de ulike tiltakene er ikke kjent. Hensikten med denne fagartikkelen er å kartlegge anbefalinger for rehabilitering etter albuefraktur etter modellen kunnskapsbasert praksis.
Hoveddel: Artikkelen er en fagartikkel basert på aktuelle studier gjennomført på pasienter med gjennomgått albuefraktur, og relevante kunnskapsbaserte medisinske oppslagsverk. Spesielt trekkes tidlig mobilisering frem som et rehabiliteringstiltak i forskningen både postoperativt og i etterkant av immobilisering. Hvordan immobilisering påvirker albuebevegelighet og -funksjon blir videre undersøkt, i tillegg til andre tiltak som anbefales utover bevegelighetstrening, samt varighet og omfang av rehabiliteringsforløpet.
Avslutning: Gjennomgangen av litteraturen viser at det er ingen klare anbefalinger for rehabilitering etter albuefraktur basert på tilgjengelig evidens. Majoriteten av rådene som gis er erfaringsbaserte, og viser at det er flere ubesvarte problemstillinger på feltet. Til tross for dette bør ikke tiltakene avskrives som unyttige. Tidlig mobilisering er et av tiltakene som kan anbefales både postoperativt og etter immobilisering. Det ser ut til at immobilisering ikke har en langvarig negativ effekt på bevegeligheten i albuen. Tiltakene bør individualiseres og følge progresjonen til pasienten. De fleste albuefrakturer gjenvinner bevegelighet innen tre måneder, mens komplekse skader krever lengre og mer omfattende rehabilitering. Denne artikkelen viser at det er et tydelig behov for mer forskning av høyere kvalitet på rehabilitering for albuepasienter.
Nøkkelord: albue, fysioterapi, immobilisering, bevegelsestrening, rehabilitering, fagprosedyre.
Innledning
Albueleddet er et av de mest stabile leddene i kroppen, der leddets kongruens, leddkapsel, ligamenter og muskelfester sammen bidrar til stabiliteten (1, 2). Albuefrakturer omfatter frakturer i distale del av humerus og proksimale ulna og radius eller kombinasjoner av disse. Hos voksne utgjør frakturer i radius, ulna og distale humerus henholdsvis 30, 10 og 2% av frakturer i albueleddet (1, 3-5). Blant barn har man en annen fordeling hvor suprakondylære frakturer er vanligst og proksimale radius- og ulnafrakturer utgjør omtrent 5% av underarmsfrakturene (6, 7).
I gjennomsnitt ble det i perioden 2014-2018 registrert anslagsvis 9.000 til 12.000 pasienter med akutt albueskade i Norge. Dette viser tall fra Norsk Pasientregister - noe som tilsvarer en insidens på omtrent 200 per 100.000 innbygger i samme tidsperiode. Sammenlignes disse tallene med data fra Nasjonalt hoftebruddregister, ser man tilsvarende insidens for hoftefraktur ved eksklusjon av de konservativt behandlede (8). Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til tallene fra Norsk Pasientregister.
Redusert albuefunksjon kan ha innvirkning på enkeltindividets evne til å gjennomføre dagligdagse aktiviteter som spising, opprettholdelse av basalhygiene, så vel som å begrense individets evne til å strekke seg etter, løfte og flytte små og store gjenstander (9-11). I tillegg til den funksjonelle begrensningen i dagliglivet, kan en redusert albuefunksjon påvirke yrkesfunksjon, idrettsprestasjon og andre aktiviteter utover basalaktiviteten (12).
Posttraumatisk bevegelsestap er felles for albueskadene, spesielt gjelder dette tap av ekstensjon (11-14). De fleste dagligdagse aktiviteter krever en fleksjonsbue fra 30° til 130° og en rotasjonsradius på 50° i både pronasjon og supinasjon (10, 13, 15). I takt med de teknologiske nyvinningene de siste 40 årene har funksjonskravet til overekstremiteten, særskilt albue og hånd, endret seg. Begrenset evne til for eksempel å bruke mobiltelefon og tastatur kan ha stor betydning for enkeltindividets plass i et moderne samfunn (16). Økte krav til albuebevegelighet fordrer at
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
rehabiliteringen etter albuefraktur også følger denne utviklingen.
Metode
Denne artikkelen inngår i arbeidet med utviklingen av en nasjonal behandlingsprosedyre for albuebrudd i Norge og er utarbeidet og rapportert etter metoden beskrevet av Nasjonalt Nettverk for Fagprosedyrer som er basert på AGREE II, 2010-utgaven. Det ble utført et systematisk litteratursøk om rehabilitering av konservative og operativt behandlede frakturer i albuenivå i alle aldersgrupper. Søkene ble gjennomført i nasjonale, nordiske og internasjonale database
Gå til medietHoveddel: Artikkelen er en fagartikkel basert på aktuelle studier gjennomført på pasienter med gjennomgått albuefraktur, og relevante kunnskapsbaserte medisinske oppslagsverk. Spesielt trekkes tidlig mobilisering frem som et rehabiliteringstiltak i forskningen både postoperativt og i etterkant av immobilisering. Hvordan immobilisering påvirker albuebevegelighet og -funksjon blir videre undersøkt, i tillegg til andre tiltak som anbefales utover bevegelighetstrening, samt varighet og omfang av rehabiliteringsforløpet.
Avslutning: Gjennomgangen av litteraturen viser at det er ingen klare anbefalinger for rehabilitering etter albuefraktur basert på tilgjengelig evidens. Majoriteten av rådene som gis er erfaringsbaserte, og viser at det er flere ubesvarte problemstillinger på feltet. Til tross for dette bør ikke tiltakene avskrives som unyttige. Tidlig mobilisering er et av tiltakene som kan anbefales både postoperativt og etter immobilisering. Det ser ut til at immobilisering ikke har en langvarig negativ effekt på bevegeligheten i albuen. Tiltakene bør individualiseres og følge progresjonen til pasienten. De fleste albuefrakturer gjenvinner bevegelighet innen tre måneder, mens komplekse skader krever lengre og mer omfattende rehabilitering. Denne artikkelen viser at det er et tydelig behov for mer forskning av høyere kvalitet på rehabilitering for albuepasienter.
Nøkkelord: albue, fysioterapi, immobilisering, bevegelsestrening, rehabilitering, fagprosedyre.
Innledning
Albueleddet er et av de mest stabile leddene i kroppen, der leddets kongruens, leddkapsel, ligamenter og muskelfester sammen bidrar til stabiliteten (1, 2). Albuefrakturer omfatter frakturer i distale del av humerus og proksimale ulna og radius eller kombinasjoner av disse. Hos voksne utgjør frakturer i radius, ulna og distale humerus henholdsvis 30, 10 og 2% av frakturer i albueleddet (1, 3-5). Blant barn har man en annen fordeling hvor suprakondylære frakturer er vanligst og proksimale radius- og ulnafrakturer utgjør omtrent 5% av underarmsfrakturene (6, 7).
I gjennomsnitt ble det i perioden 2014-2018 registrert anslagsvis 9.000 til 12.000 pasienter med akutt albueskade i Norge. Dette viser tall fra Norsk Pasientregister - noe som tilsvarer en insidens på omtrent 200 per 100.000 innbygger i samme tidsperiode. Sammenlignes disse tallene med data fra Nasjonalt hoftebruddregister, ser man tilsvarende insidens for hoftefraktur ved eksklusjon av de konservativt behandlede (8). Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til tallene fra Norsk Pasientregister.
Redusert albuefunksjon kan ha innvirkning på enkeltindividets evne til å gjennomføre dagligdagse aktiviteter som spising, opprettholdelse av basalhygiene, så vel som å begrense individets evne til å strekke seg etter, løfte og flytte små og store gjenstander (9-11). I tillegg til den funksjonelle begrensningen i dagliglivet, kan en redusert albuefunksjon påvirke yrkesfunksjon, idrettsprestasjon og andre aktiviteter utover basalaktiviteten (12).
Posttraumatisk bevegelsestap er felles for albueskadene, spesielt gjelder dette tap av ekstensjon (11-14). De fleste dagligdagse aktiviteter krever en fleksjonsbue fra 30° til 130° og en rotasjonsradius på 50° i både pronasjon og supinasjon (10, 13, 15). I takt med de teknologiske nyvinningene de siste 40 årene har funksjonskravet til overekstremiteten, særskilt albue og hånd, endret seg. Begrenset evne til for eksempel å bruke mobiltelefon og tastatur kan ha stor betydning for enkeltindividets plass i et moderne samfunn (16). Økte krav til albuebevegelighet fordrer at
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
rehabiliteringen etter albuefraktur også følger denne utviklingen.
Metode
Denne artikkelen inngår i arbeidet med utviklingen av en nasjonal behandlingsprosedyre for albuebrudd i Norge og er utarbeidet og rapportert etter metoden beskrevet av Nasjonalt Nettverk for Fagprosedyrer som er basert på AGREE II, 2010-utgaven. Det ble utført et systematisk litteratursøk om rehabilitering av konservative og operativt behandlede frakturer i albuenivå i alle aldersgrupper. Søkene ble gjennomført i nasjonale, nordiske og internasjonale database
