Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19.august 2021. Artikkelen baserer seg på en studie forelagt Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, med referansenummer 32233. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Innledning: Artikkelen beskriver en modell for utredning av kroppsbildeforstyrrelse hos personer med fedme og overspisingslidelse. Hensikten er bidra med nyanser til den fysioterapeutiske samtalen og praksisen rundt mennesker med store kropper. Artikkelen er skrevet på bakgrunn av et pilotprosjekt gjennomført ved Distriktpsykiatrisk senter (DPS) Stjørdal, Helse Nord-Trøndelag.
Hoveddel: Kroppsbildeforstyrrelse er et sentralt element ved overspisingslidelse. Det er særlig de kognitive delene av kroppsbildet som tradisjonelt vektlegges i utredning og behandling. Førbevisste, sensomotoriske erfaringer er også relevante, og må ses i lys av fenomener som skam og relasjonelt samspill. På bakgrunn av teoretisk og empirisk gjennomgang foreslås en tredelt modell for utredning av kroppsbildeforstyrrelse bestående av anamnese, klinisk undersøkelse og bruk av spørreskjema.
Avslutning: Arbeid med kroppsbilde hos personer med store kropper og overspisingslidelse fordrer at fysioterapeuter vender fokus fra trening for vektnedgang til bevegelse som kilde til styrket kontakt med egen kropp og omgivelser. Det bør legges til rette for arbeid med skam, og at pasientene kan gjøre nye erfaringer av seg selv og egen kropp i samspill med andre.
Nøkkelord: Kroppsbilde, fedme, overspisingslidelse
Abstract
Assessment of body image in patients with obesity and binge eating disorder
Introduction: The paper describes a model for assessing body image in patients with obesity and binge eating disorder. The aim is to contribute to the physiotherapeutic body of knowledge concerning bigger bodies. The paper is rooted in a pilot project conducted at Nord-Trøndelag Hospital Trust.
Main part: Disturbed body image is a central feature in binge eating disorder. Cognitive aspects of body image are traditionally the focal point in evaluation and treatment, although research also highlights preconscious, sensorimotor experiences, often interwoven with shame and relational interactions. A theoretical and empirical statement and a threefold model for examining body image in this patient population is described.
Sum up: Rather than offering exercise-based treatment for weight reduction, physiotherapists should focus on movement as a source of strengthened contact with one's body and surroundings, in a shame-sensitive manner that encourages new relational experiences.
Key-words: Body image, obesity, binge eating disorder.
Pasientene i gruppa sitter på stoler i en ring. Jeg ber dem legge merke til kontakten mellom stolen og kroppen; om de kan slippe seg ned på underlaget og la seg støtte. Det går noen sekunder før Eva sier «det kan jeg, men det kan jeg ikke». Hun begynner å gråte og sier at det å slippe muskelspenning er det samme som å «flyte ut», at stolen kommer til å knekke og at alle skal se hvor tjukk hun er. De andre i gruppa nikker gjenkjennende, noen deler tilsvarende erfaringer. Gruppa gjør konkrete utforskninger av «hold-slipp» i hofteledd, sete og mage. Eva sier det kjennes godt for kroppen, men vondt for selvfølelsen å gi slipp.
Innledning
Mange som har en stor kropp skammer seg. Skammen kan gjøre kontakten både med andre mennesker og en selv svakere. For skammens ryggmargsrefleks er tilbaketrekking; å gjemme seg for andres blikk og for egen smerte. En annen løsning er å forandre seg, å ta bort kilden til skam. For mennesker med overvekt er det gjerne ensbetydende med slanking.
I denne artikkelen belyses ulike aspekter ved kroppsbilde, nærmere bestemt hvordan fenomenet er tett forbudet med skam og nedsatt kontakt med egen kropp. Videre foreslås måter å utrede kroppsbilde hos personer med fedme og overspisingslidelse. Implikasjoner for behandling diskuteres. Hensikten er bidra med nyanser til den fysioterapeutiske samtalen og praksisen rundt mennesker med store kropper.
Artikkelen er basert på førsteforfatters erfaring med utredning og behandling av kroppsbildeforstyrrelse hos pasienter som henvises for behandling av overspisingslidelse ved DPS Stjørdal, Helse Nord-Trøndelag. Tilbudet er knyttet til en pilotstudie som inngår i et større forskningsprosjekt kalt MHOBY (Mental Health & Obesity) ved NTNU. Studien er vurdert og godkjent av REK og det er innhentet informert samtykke fra informantene. Målet med delprosjektet som presenteres i denne artikkelen har vært å utarbeide et standardisert rammeverk for utredning av kroppsbilde hos personer med fedme og spiseforstyrrelser.
Hoveddel
Fedme og overspisingslidelse
I klinisk praksis bruker vi begrepet stor kropp. I artikkelen bruker vi også begrepet fedme i tråd med Verdens Helseorganisasjons klassifikasjonssystem basert på kroppsmasseindeks (KMI). Fedme angis i tre grader, og starter ved KMI 30. Pasientene som omtales i ar
