Fysioterapeuten
01.09.2021
Mari Finsen, MSc., fysioterapeut, Kongsvinger kommune. mari.finsen@gmail.com. Gro Killi Haugstad, PhD., fysioterapeut. Førsteamanuensis, OsloMet - storbyuniversitetet. Hedda Eik, PhD., fysioterapeut. Førsteamanuensis, OsloMet - storbyuniversitetet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 14. mai 2021.
... Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (referansenr. 54686/ 3/ OASR) og Personvernombudet for forskning (prosjektnr. 54686). Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Innledning
Å leve med rus- og psykiatrilidelser (ROP) innebærer en sårbar livssituasjon for den det gjelder. En ROP-lidelse betegner en samtidig rus- og psykisk lidelse (1), der den totale byrden er større enn lidelsene hver for seg (2). Personer med en ROP-lidelse opplever gjerne negative erfaringer som berører familieliv, jobb, økonomi og sosial deltakelse (3). ROP-lidelser er forbundet med sammensatte og komplekse helseproblemer. ROP-lidelser er økende, og blant de mest utbredte kroniske lidelsene i verden (4), og gjelder så mye som en sjettedel av den voksne befolkningen i Norge (1). Økende problem til tross - behandlingstilbudet til gruppen er mangelfull (5).
I 2018 rettet «Verdens fysioterapidag» fokuset mot mennesker med ROP-lidelser. Hovedbudskapet var at fysisk aktivitet kan være helsefremmende for denne gruppen, og i større grad bør inngå som en del av et behandlingstilbud. Dette er i tråd med Stortingsmelding 30 (6), som understreker at fysisk aktivitet bedrer både somatisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet kan være en arena til å etablere sosiale og rusfrie nettverk, som igjen kan bidra til økt selvfølelse og samfunnsdeltakelse (7). Fysioterapeuters kunnskap om langvarige somatiske- og psykiske utfordringer er verdifull der fysisk aktivitet kan være en virksom del av behandlingen (8). Fysioterapeuter kan bidra til å gi brukere økt kroppsbevissthet, samt bedre deres fysiske og mentale helse. Fysioterapeuter kan altså være en viktig ressurs, og bør inngå som en del av et tverrfaglig team (9).
Brukere med ROP-lidelser søker i økende grad hjelp hos helsevesenet (1). Retningslinjene for behandling viser til en kombinasjon av medikamentelle og ikke-medikamentelle tilnærmingsmetoder (6), hvor samtaleterapi og andre psykologiske tiltak er av de mest anvendte ikkemedikamentelle tiltakene. Ifølge Andreassen et al. (9) bør fysisk aktivitet vurderes og innlemmes på linje med andre behandlingsformer, og forfatterne hevder at fysisk aktivitet både er virkningsfullt og gjennomførbart.
Litteraturen viser en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykososiale faktorer (2) uavhengig av type aktivitetsform. Hallgren et al. (7) fant at fysisk aktivitet demper symptomer på angst-, depresjon- og søvnplager, i tillegg til å minske russymptomer. En studie om deltakelse i gatefotball viser at tilbudet bidro til å komme ut av isolasjon og til økt mestringsopplevelse (10). Selv om litteraturen viser at fysisk aktivitet kan ha positiv effekt hos brukere med ROP-lidelser, har vi fortsatt lite kunnskap om hvordan fysisk aktivitet som behandlingsform erfares - sett fra brukernes perspektiv (7). I denne studien utforsker vi hvordan brukere med ROP-lidelser erfarer et gruppetilbud med trening ledet av fysioterapeut. Målet er å bidra med økt kunnskap om ROP-brukere, slik at fysioterapeuter kan gi denne brukergruppen et bedre tilbud.
Teoretisk perspektiv
For å få kunnskap om ROP-brukeres erfaringer med fysisk aktivitet, har vi i denne studien valgt å ta utgangspunkt i den biopsykososiale modellen (BPS-modellen). Modellen bidrar til å skape en helhetlig forståelse i tilnærmingen til sykdom og helse gjennom å se brukernes biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i en sammenheng (11). De biologiske faktorene kan handle om elementer som søvn, smerte eller utmattelse. De psykologiske faktorene viser sammenhengen mellom tanke, følelse og handling, slik som for eksempel stress, angst eller depressive reaksjoner. De sosiale faktorene kan handle om miljøfaktorer som tidligere erfaring, relasjoner, sosial deltakelse eller meningsfylte aktiviteter (12). Ifølge Malterud (2011) handler god helse om en balanse mellom disse tre faktorene (13). Modellen har blitt mye anvendt i helsefaglige tilnærminger, og i denne studien har den hjulpet oss til å studere kompleksiteten ved å ha en ROP-lidelse og dermed mest mulig nyansert forståelse av hvordan fysisk aktivitet som fysioterapitiltak kan erfares.
Metode
Studien innehar et kvalitativt metodedesign, der det empiriske materialet ble innhentet gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer (14). Vi foretok en strategisk utvelgelse av deltakere med aktuelle egenskaper for å belyse problemstillingen (15), men også for å sikre en variasjon med tanke på alder og kjønn (14). Deltakerne ble rekruttert i en kommune hvor tjenesten for psykisk helse- og rusomsorg hadde et tilbud med fysisk aktivitet ledet av fysioterapeut. Deltakerne fikk utdelt et informasjonsskriv av en kontaktperson i tjenesten, og de som viste sin interesse ble kontaktet av førsteforfatter (se tabell 1).
Informantene gjennomførte gruppetrening to ganger i uken på et treningssenter. Intervensjonen bestod av ulike former for styrke- og utholdenhetstrening, samt avspenningsteknikker. Deltakerne valgte selv dagens økt med individuell veiledning av en fysioterapeut. En tematisk intervjuguide ble utarbeidet i forkant av intervjuene, med spørsmål som tok utgangspunkt i en biopsykososial forståelse av helse og sykdom (15). Informantene ble oppfordret til å snakke fritt om sine erfaringer for å oppnå et utfyllende datamateriale. Intervjuene ble utført av førsteforfatter på et aktivitetssenter i kommunen.
Prosjektet ble meldt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) for forsknings- og studentprosjekt som medfører meldeplikt eller konsesjonsplikt (referansenr. 54686/3/ OASR) og Personvernombu
Gå til medietInnledning
Å leve med rus- og psykiatrilidelser (ROP) innebærer en sårbar livssituasjon for den det gjelder. En ROP-lidelse betegner en samtidig rus- og psykisk lidelse (1), der den totale byrden er større enn lidelsene hver for seg (2). Personer med en ROP-lidelse opplever gjerne negative erfaringer som berører familieliv, jobb, økonomi og sosial deltakelse (3). ROP-lidelser er forbundet med sammensatte og komplekse helseproblemer. ROP-lidelser er økende, og blant de mest utbredte kroniske lidelsene i verden (4), og gjelder så mye som en sjettedel av den voksne befolkningen i Norge (1). Økende problem til tross - behandlingstilbudet til gruppen er mangelfull (5).
I 2018 rettet «Verdens fysioterapidag» fokuset mot mennesker med ROP-lidelser. Hovedbudskapet var at fysisk aktivitet kan være helsefremmende for denne gruppen, og i større grad bør inngå som en del av et behandlingstilbud. Dette er i tråd med Stortingsmelding 30 (6), som understreker at fysisk aktivitet bedrer både somatisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet kan være en arena til å etablere sosiale og rusfrie nettverk, som igjen kan bidra til økt selvfølelse og samfunnsdeltakelse (7). Fysioterapeuters kunnskap om langvarige somatiske- og psykiske utfordringer er verdifull der fysisk aktivitet kan være en virksom del av behandlingen (8). Fysioterapeuter kan bidra til å gi brukere økt kroppsbevissthet, samt bedre deres fysiske og mentale helse. Fysioterapeuter kan altså være en viktig ressurs, og bør inngå som en del av et tverrfaglig team (9).
Brukere med ROP-lidelser søker i økende grad hjelp hos helsevesenet (1). Retningslinjene for behandling viser til en kombinasjon av medikamentelle og ikke-medikamentelle tilnærmingsmetoder (6), hvor samtaleterapi og andre psykologiske tiltak er av de mest anvendte ikkemedikamentelle tiltakene. Ifølge Andreassen et al. (9) bør fysisk aktivitet vurderes og innlemmes på linje med andre behandlingsformer, og forfatterne hevder at fysisk aktivitet både er virkningsfullt og gjennomførbart.
Litteraturen viser en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykososiale faktorer (2) uavhengig av type aktivitetsform. Hallgren et al. (7) fant at fysisk aktivitet demper symptomer på angst-, depresjon- og søvnplager, i tillegg til å minske russymptomer. En studie om deltakelse i gatefotball viser at tilbudet bidro til å komme ut av isolasjon og til økt mestringsopplevelse (10). Selv om litteraturen viser at fysisk aktivitet kan ha positiv effekt hos brukere med ROP-lidelser, har vi fortsatt lite kunnskap om hvordan fysisk aktivitet som behandlingsform erfares - sett fra brukernes perspektiv (7). I denne studien utforsker vi hvordan brukere med ROP-lidelser erfarer et gruppetilbud med trening ledet av fysioterapeut. Målet er å bidra med økt kunnskap om ROP-brukere, slik at fysioterapeuter kan gi denne brukergruppen et bedre tilbud.
Teoretisk perspektiv
For å få kunnskap om ROP-brukeres erfaringer med fysisk aktivitet, har vi i denne studien valgt å ta utgangspunkt i den biopsykososiale modellen (BPS-modellen). Modellen bidrar til å skape en helhetlig forståelse i tilnærmingen til sykdom og helse gjennom å se brukernes biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i en sammenheng (11). De biologiske faktorene kan handle om elementer som søvn, smerte eller utmattelse. De psykologiske faktorene viser sammenhengen mellom tanke, følelse og handling, slik som for eksempel stress, angst eller depressive reaksjoner. De sosiale faktorene kan handle om miljøfaktorer som tidligere erfaring, relasjoner, sosial deltakelse eller meningsfylte aktiviteter (12). Ifølge Malterud (2011) handler god helse om en balanse mellom disse tre faktorene (13). Modellen har blitt mye anvendt i helsefaglige tilnærminger, og i denne studien har den hjulpet oss til å studere kompleksiteten ved å ha en ROP-lidelse og dermed mest mulig nyansert forståelse av hvordan fysisk aktivitet som fysioterapitiltak kan erfares.
Metode
Studien innehar et kvalitativt metodedesign, der det empiriske materialet ble innhentet gjennom individuelle, semistrukturerte intervjuer (14). Vi foretok en strategisk utvelgelse av deltakere med aktuelle egenskaper for å belyse problemstillingen (15), men også for å sikre en variasjon med tanke på alder og kjønn (14). Deltakerne ble rekruttert i en kommune hvor tjenesten for psykisk helse- og rusomsorg hadde et tilbud med fysisk aktivitet ledet av fysioterapeut. Deltakerne fikk utdelt et informasjonsskriv av en kontaktperson i tjenesten, og de som viste sin interesse ble kontaktet av førsteforfatter (se tabell 1).
Informantene gjennomførte gruppetrening to ganger i uken på et treningssenter. Intervensjonen bestod av ulike former for styrke- og utholdenhetstrening, samt avspenningsteknikker. Deltakerne valgte selv dagens økt med individuell veiledning av en fysioterapeut. En tematisk intervjuguide ble utarbeidet i forkant av intervjuene, med spørsmål som tok utgangspunkt i en biopsykososial forståelse av helse og sykdom (15). Informantene ble oppfordret til å snakke fritt om sine erfaringer for å oppnå et utfyllende datamateriale. Intervjuene ble utført av førsteforfatter på et aktivitetssenter i kommunen.
Prosjektet ble meldt til Norsk senter for forskningsdata (NSD) for forsknings- og studentprosjekt som medfører meldeplikt eller konsesjonsplikt (referansenr. 54686/3/ OASR) og Personvernombu
