Fysioterapeuten
01.09.2021
Eveline Benschop, BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet, turnuskandidat. evelinebenschop@gmail.com. Martina Kaufmann, BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet, turnuskandidat. martina.kaufmann@gmail.com. Tone Dahl-Michelsen, PhD., Førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet. Merknad: Delt 1.
... forfatterskap mellom Benschop og Kaufmann. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 8. april 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Hensikt: Undersøke hvordan fysioterapeuter forstår og forholder seg til overvekt i klinisk fysioterapipraksis.
Design, materiale og metode: Tematisk analyse av individuelle dybdeintervju med fire fysioterapeuter som arbeider i ulike typer klinisk praksis.
Funn: Overvekt tematiseres på ulike måter i fysioterapeutenes kliniske praksis. Fysioterapeutene forstår og forholder seg til overvekt som en del av en helhet som bidrar til og/eller er med på å opprettholde pasientens problem. Samtidig dreier helheten seg også om en større kompleksitet der overvektsforståelsen beveges i et spenn mellom fokus på endring og aksept av pasientens kropp. I sin kliniske praksis legger fysioterapeutene vekt på funksjonsforbedring fremfor vektreduksjon. Funnene viser at normative holdninger kommer til uttrykk i og påvirker møtene mellom pasient og fysioterapeut. Samtidig er fysioterapeutene opptatt av å ikke stigmatisere pasientene, men deres praksis mangler her en overordnet profesjonell diskurs.
Konklusjon: Gitt nedslående resultater i dagens overvektsbehandling mener vi det er behov for å styrke fysioterapeuters profesjonelle praksis i arbeidet med overvektige pasienter. Dette kan gjøres gjennom et større fokus på aksept av pasientens kropp, fremfor endring. Vi argumenterer for at det overordnede målet med fysioterapi, om å hjelpe pasienter til å fungere best mulig med den kroppen man er og har, også gjelder overvektige.
Nøkkelord: overvekt, klinisk fysioterapipraksis, vektstigma.
Innledning
Overvekt og fedme utgjør en av vår tids største helseutfordringer, og globalt er omfanget av overvekt og fedme økende (1, 2). Også i Norge er vektøkningen i befolkningen (3), samt en tett kobling til sosioøkonomiske lavstatusgrupper, urovekkende (4, 5, 1). Medisinsk og helsefaglig forskning har lenge fokusert på hvordan vektreduksjon kan oppnås gjennom ulike intervensjoner; enten gjennom individuell tilpasset aktivitet og livsstilsendring, kirurgisk, eller som kombinasjon av disse (6, 7, 8). Som motivasjon for behandlingen fremheves blant annet økonomiske, individuelle, samfunnsmessige, medisinske, psykiske og fysiske gevinster (4, 9, 10).
Når det gjelder møter med overvektige pasienter, viser forskning at overvektige personer føler seg stigmatisert. Flere studier viser at helseprofesjonsutøvere har negative holdninger til og manglende kunnskap om målgruppen (11, 12, 10, 13). Forskning viser også at overvektige personer assosieres med negative attributter som et uønsket utseende, der den store kroppen tillegges et kulturelt budskap av moralsk mislykkethet, latskap, eller manglende selvkontroll (14, 12, 7). Ved stigmatisering tildeles en person en merkelapp som reduserer dens sosiale verdi (13, 15). Hva eller hvem som er stigmatisert - og hvordan, er et produkt av sosiale, kulturelle og politiske omstendigheter (9). Begrepet vekt-stigma defineres som negative holdninger til- og tanker om mennesker som oppfattes som overvektige (11, 12). Negative holdninger overfor overvektige pasienter er som regel implisitte, noe som innebærer at holdningene er automatiserte og ofte ubevisste, i motset
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
ning til eksplisitte holdninger, som er bevisste og gjenspeiler ens meninger og tanker om en gruppe (13, 10). Stigmatisering kan skje på ulike arenaer; som helseinstitusjoner, hjem, skole, jobb eller i det offentlig rom, og kan komme til uttrykk gjennom holdninger, handlinger, tanker og omgivelser (12). Stigmatiseringen kan blant annet uttrykkes gjennom blikk, kroppsholdninger, berøring eller ord. Til tross for dette viser forskning at helsepersonell selv ofte kan ha en tanke om at de ikke behandler overvektige pasienter annerledes enn andre pasienter (14). Dette kan føre til at de ubevisste holdningene kan projiseres på pasientene, som dermed føler seg stigmatisert av helsepersonell (10). I hvilken grad implisitt stigmatisering påvirker behandlingen er likevel usikkert (11).
Tidligere studier som ser på hvordan overvektige pasienter møtes i klinisk praksis har oftest tatt utgangspunkt i annet helsepersonell enn fysioterapeuter. To studier som omhandler fysioterapeuter viser imidlertid at fysioterapeuter kan ha manglende varhet for overvektige personers ubehag i møte med helsevesenet, samt at det savnes en overordnet diskurs om vektstigmatisering i fysioterapifeltet (16, 7). Den globale trenden, med økt forekomst av overvekt, medfører at fysioterapeuter i fremtiden oftere vil møte overvektige pasienter i sitt arbeid (11). Vi har imidlertid lite kunnskap om hvordan fysioterapeuter i Norge arbeider med denne pasientgruppen. På denne bakgrunn er hensikten med vår studie å undersøke hvordan fysioterapeuter forholder seg til disse pasientene. Vi har utviklet følgende problemstilling: Hvordan forstår og forholder fysioterapeuter seg til overvekt i sin kliniske fysioterapipraksis?
Design, materiale og metode
Studien er en kvalitativ intervjustudie (17). Fire fysioterapeuter er dybdeintervjuet, og intervjuene ble gjennomført av førsteforfatterne, og foregikk på deltakernes arbeidsplass (2) og over telefon (2). Intervjuene varte i 1-1,5 time og førsteforfatterne ledet to intervju hver. Den ene gjennomførte intervjuet mens den andre tok notater. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide som ga mulighet for å følge opp samme tematikk i alle intervjuene, men som samtidig ga rom for variasjon, der tema som den enkelte deltaker tok opp kunne følges opp (17). Intervjuguiden inneholdt fem temaer. Blant annet ble det spurt om hvilke forståelser fysioterapeutene hadde av begrepet overvekt, om ulike erfaringer fra møtene med pasientene, og om behandlingen. Direkte etter hvert intervju skrev førsteforfatterne ned notater og diskuterte umiddelbare inntrykk seg imellom.
I overvektsfeltet benyttes begrepene overvekt og fedme. Fedme defineres som KMI over 30 (1). I tråd med deltakernes anvendelse av begrepet, der de ikke skilte mellom overvekt og fedme, har vi valgt å bruke «overvekt» som en samlebetegnelse for begrepene.
Rekrutteringen er basert på et strategisk utvalg, der hovedinklusjonskriteriet var at deltakere møter pasienter med o
Gå til medietDesign, materiale og metode: Tematisk analyse av individuelle dybdeintervju med fire fysioterapeuter som arbeider i ulike typer klinisk praksis.
Funn: Overvekt tematiseres på ulike måter i fysioterapeutenes kliniske praksis. Fysioterapeutene forstår og forholder seg til overvekt som en del av en helhet som bidrar til og/eller er med på å opprettholde pasientens problem. Samtidig dreier helheten seg også om en større kompleksitet der overvektsforståelsen beveges i et spenn mellom fokus på endring og aksept av pasientens kropp. I sin kliniske praksis legger fysioterapeutene vekt på funksjonsforbedring fremfor vektreduksjon. Funnene viser at normative holdninger kommer til uttrykk i og påvirker møtene mellom pasient og fysioterapeut. Samtidig er fysioterapeutene opptatt av å ikke stigmatisere pasientene, men deres praksis mangler her en overordnet profesjonell diskurs.
Konklusjon: Gitt nedslående resultater i dagens overvektsbehandling mener vi det er behov for å styrke fysioterapeuters profesjonelle praksis i arbeidet med overvektige pasienter. Dette kan gjøres gjennom et større fokus på aksept av pasientens kropp, fremfor endring. Vi argumenterer for at det overordnede målet med fysioterapi, om å hjelpe pasienter til å fungere best mulig med den kroppen man er og har, også gjelder overvektige.
Nøkkelord: overvekt, klinisk fysioterapipraksis, vektstigma.
Innledning
Overvekt og fedme utgjør en av vår tids største helseutfordringer, og globalt er omfanget av overvekt og fedme økende (1, 2). Også i Norge er vektøkningen i befolkningen (3), samt en tett kobling til sosioøkonomiske lavstatusgrupper, urovekkende (4, 5, 1). Medisinsk og helsefaglig forskning har lenge fokusert på hvordan vektreduksjon kan oppnås gjennom ulike intervensjoner; enten gjennom individuell tilpasset aktivitet og livsstilsendring, kirurgisk, eller som kombinasjon av disse (6, 7, 8). Som motivasjon for behandlingen fremheves blant annet økonomiske, individuelle, samfunnsmessige, medisinske, psykiske og fysiske gevinster (4, 9, 10).
Når det gjelder møter med overvektige pasienter, viser forskning at overvektige personer føler seg stigmatisert. Flere studier viser at helseprofesjonsutøvere har negative holdninger til og manglende kunnskap om målgruppen (11, 12, 10, 13). Forskning viser også at overvektige personer assosieres med negative attributter som et uønsket utseende, der den store kroppen tillegges et kulturelt budskap av moralsk mislykkethet, latskap, eller manglende selvkontroll (14, 12, 7). Ved stigmatisering tildeles en person en merkelapp som reduserer dens sosiale verdi (13, 15). Hva eller hvem som er stigmatisert - og hvordan, er et produkt av sosiale, kulturelle og politiske omstendigheter (9). Begrepet vekt-stigma defineres som negative holdninger til- og tanker om mennesker som oppfattes som overvektige (11, 12). Negative holdninger overfor overvektige pasienter er som regel implisitte, noe som innebærer at holdningene er automatiserte og ofte ubevisste, i motset
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
ning til eksplisitte holdninger, som er bevisste og gjenspeiler ens meninger og tanker om en gruppe (13, 10). Stigmatisering kan skje på ulike arenaer; som helseinstitusjoner, hjem, skole, jobb eller i det offentlig rom, og kan komme til uttrykk gjennom holdninger, handlinger, tanker og omgivelser (12). Stigmatiseringen kan blant annet uttrykkes gjennom blikk, kroppsholdninger, berøring eller ord. Til tross for dette viser forskning at helsepersonell selv ofte kan ha en tanke om at de ikke behandler overvektige pasienter annerledes enn andre pasienter (14). Dette kan føre til at de ubevisste holdningene kan projiseres på pasientene, som dermed føler seg stigmatisert av helsepersonell (10). I hvilken grad implisitt stigmatisering påvirker behandlingen er likevel usikkert (11).
Tidligere studier som ser på hvordan overvektige pasienter møtes i klinisk praksis har oftest tatt utgangspunkt i annet helsepersonell enn fysioterapeuter. To studier som omhandler fysioterapeuter viser imidlertid at fysioterapeuter kan ha manglende varhet for overvektige personers ubehag i møte med helsevesenet, samt at det savnes en overordnet diskurs om vektstigmatisering i fysioterapifeltet (16, 7). Den globale trenden, med økt forekomst av overvekt, medfører at fysioterapeuter i fremtiden oftere vil møte overvektige pasienter i sitt arbeid (11). Vi har imidlertid lite kunnskap om hvordan fysioterapeuter i Norge arbeider med denne pasientgruppen. På denne bakgrunn er hensikten med vår studie å undersøke hvordan fysioterapeuter forholder seg til disse pasientene. Vi har utviklet følgende problemstilling: Hvordan forstår og forholder fysioterapeuter seg til overvekt i sin kliniske fysioterapipraksis?
Design, materiale og metode
Studien er en kvalitativ intervjustudie (17). Fire fysioterapeuter er dybdeintervjuet, og intervjuene ble gjennomført av førsteforfatterne, og foregikk på deltakernes arbeidsplass (2) og over telefon (2). Intervjuene varte i 1-1,5 time og førsteforfatterne ledet to intervju hver. Den ene gjennomførte intervjuet mens den andre tok notater. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide som ga mulighet for å følge opp samme tematikk i alle intervjuene, men som samtidig ga rom for variasjon, der tema som den enkelte deltaker tok opp kunne følges opp (17). Intervjuguiden inneholdt fem temaer. Blant annet ble det spurt om hvilke forståelser fysioterapeutene hadde av begrepet overvekt, om ulike erfaringer fra møtene med pasientene, og om behandlingen. Direkte etter hvert intervju skrev førsteforfatterne ned notater og diskuterte umiddelbare inntrykk seg imellom.
I overvektsfeltet benyttes begrepene overvekt og fedme. Fedme defineres som KMI over 30 (1). I tråd med deltakernes anvendelse av begrepet, der de ikke skilte mellom overvekt og fedme, har vi valgt å bruke «overvekt» som en samlebetegnelse for begrepene.
Rekrutteringen er basert på et strategisk utvalg, der hovedinklusjonskriteriet var at deltakere møter pasienter med o
