Hege Bruun-Hanssen, fysioterapeut og FoU-leder, Stiftelsen CatoSenteret.
Katharina Goldsack, psykolog, Vikersund Bad Rehabiliteringssenter.
Therese Myrhaug, spesialfysioterapeut, Vikersund Bad Rehabiliteringssenter.
Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut og FoU leder, Vikersund Bad Rehabiliteringssenter.
Fagessay vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
I dette essayet ønsker vi å reflektere over bruken av Acceptance and Commitment Therapy (ACT) i rehabilitering. Kan denne metoden være et supplement i den faglige verktøykassen til fysioterapeuter? Kan ACT gi fysioterapeuter økt trygghet i møte med ulike pasienter? Essayet baserer seg på fokusgruppeintervjuer med fysioterapeuter som benytter ACT i sin praksis på tre rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten. Alle sitater er fra intervjuene, hvis ikke annet er oppført. Gjennom essayet følger vi en oppdiktet pasient kalt Asle.
Summary
In this essay we want to reflect on the use of Acceptance and Commitment therapy (ACT) in rehabilitation. Can we use this method as a supplement in the professional toolbox of physiotherapists? Can ACT give physiotherapists greater confidence when facing patients with different needs? The essay is based on focus-group interviews conducted with physiotherapists who practise ACT at three rehabilitation institutions in the specialist health service, Norway. All quotes are from the interviews, unless stated otherwise. Through the essay we follow a fictional patient called Asle.
Jeg vil gjerne komme meg mer ut, være aktiv og sosial, men det klarer jeg ikke fordi jeg er sliten og all bevegelse gjør vondt, sier Asle.
Asle er på et rehabiliteringsopphold på grunn av en langvarig og sammensatt smerteproblematikk. Han opplever å ha liten påvirkningskraft på smertene, og det er vanskelig for ham å ta valg. Han forteller at han har liten tro på bedring, og føler seg gitt opp av helsevesenet. Jeg har hatt smerter i mange år og prøvd alt! Han opplever å få mer smerter av trening, og selv om passiv symptombehandling har gitt litt bedring, har det kun vært kortvarig. I møte med ham kan jeg som fysioterapeut fort kjenne på usikkerhet. Asle gir uttrykk for mye motstand mot de aktive fysioterapeutiske tiltakene jeg foreslår, og jeg opplever ham som lite motivert.
Fysioterapeuter møter ofte pasienter med komplekse problemstillinger. Sykdom, skader og ulike utfordringer i livet har over tid gitt begrensninger, og innskrenket livene til de som kommer til rehabilitering. Terapeutene møter pasientene i aktiviteter og situasjoner hvor begrensningene ofte kommer til uttrykk. Rehabiliteringen kan være krevende. Det er ikke uvanlig at behandlere kjenner på avmakt i slike situasjoner. Vår erfaring er at bruk av ACT styrker fysioterapeuter i møtet med pasienten.
I møte med Asle introduserer jeg følgende metafor:
Se for deg at du holder ut hånden din og det legges en fjær i den. Fjæren er lett og myk, og du kan holde den uten ubehag. Se så for deg at du holder ut hånden din og det legges en kaktus i den. Kaktusen er piggete og ukomfortabel. Tror du at du kan holde kaktusen uten ubehag? Er det mulig å få ka
