Hun har doktorgrad innen strafferett fra Universitetet i Bergen, og i 2020 publiserte hun avhandlingen i en bok om hensiktsforsett og strafferettslig skyld på samme forlag. I løpet av våren har hun i flere medier tatt til orde for at kriminaliseringen av bruk og besittelse av narkotika ikke kan begrunnes strafferettslig.
Hun er skuffet over at forslaget om ny rusreform ble nedstemt.
- Det er noe som skurrer ved det å straffe en avhengighet og en sykdom, og å kriminalisere selvbestemmelsesretten over egen kropp, sier Holter.
Etter endt doktorgradsavhandling jobbet hun som forsvarer i Advokatfirmaet Sulland, og de teoretiske og praktiske erfaringene derfra har gjort henne godt kjent med kriminaliseringsprinsippene som skal begrunne statlige inngrep mot enkeltmennesker.
- Skadefølgeprinsippet utvannes
På sosiale medieplattformer har Holter markert seg med en tydelig stemme i samfunnsdebatten, og hun fremhever at engasjementet først og fremst er motivert av faglige betraktninger.
- Utgangspunktet er at straff er et onde som staten påfører en borger, og da må det påvises en etisk holdbar begrunnelse for å anvende en slik reaksjon. I norsk rett er det skadefølgeprinsippet som legitimerer myndighetenes bruk av straff, og i rusdebatten kan jeg ikke se at straffens begrunnelse kan forsvare et slikt inngrep mot enkeltindivider, sier hun.
Holter opplever at mange ofte trekker inn argumentet om at rusbruk er skadelig for andre, fordi det i praksis vil bidra til å opprettholde det illegale rusmarkedet.
- Man drar den litt langt dersom enkeltindivider skal holdes ansvarlige for eksistensen av et slikt marked. Dette er mye å tre over hodet på en enkelt rusmisbruker, understreker Holter.
Hun er bekymret over skadeføl
