Fontene forskning
10.06.2021
Ifølge barnevernloven skal barneverntjenesten vurdere mulig gjenforening mellom foreldre og barn idet de fremmer forslag om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda. Uavhengig av om gjenforening er aktuelt, skal barneverntjenesten tilby foreldre oppfølging og veiledning umiddelbart etter en omsorgovertakelse.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har kritisert det norske barnevernet for manglende oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse, og for ikke å ha jobbet aktivt for gjenforening mellom barn og foreldre (Sørensen, 2020). Slik vi ser det, står en allerede presset barneverntjeneste overfor store oppgaver knyttet til oppfølging av foreldre og gjenforening mellom barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. I disse sakene er relasjonen mellom barnevern og foreldre ofte krevende, noe som blant annet kan forklares med at barneverntjenesten står i en vanskelig dobbeltrolle som både hjelper og kontrollør. Hvordan skal barneverntjenesten komme i posisjon til å gi veiledning og oppfølging som oppleves meningsfull for foreldrene, samt lykkes med å få til gode prosesser knyttet til gjenforening mellom barn og foreldre? Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, utgjør ikke en ensartet gruppe med sammenfallende interesser og behov. Det kan være mange årsaker til at barna blir tatt fra dem. Det som likevel går igjen i studier som omfatter denne foreldregruppen, er mangelfullt nettverk (Slettebø, 2013), og at de ofte har en lang historie med problemer, som for eksempel relasjonelle utfordringer, vold, misbruk, psykiske problemer, fattigdom og rus (Neil, 2017). Disse problemene ser ofte ut til å forsterke seg etter tapet av barnet, med den konsekvens at foreldrenes kapasitet til å håndtere tapet blir redusert (Höjer, 2011). Forskere argumenterer derfor for at oppfølgingen bør være fleksibel slik at den dekker deres varierte og mangefasetterte behov (Morgan et al., 2019). En slik variasjon kan for eksempel være oppfølging i grupper med ulik organisering eller individuelt (Ellingsen et al., 2018).
HVORFOR FØLGE OPP FORELDRE ETTER OMSORGSOVERTAKELSE?
Det er flere grunner til at foreldre bør følges opp etter en omsorgsovertakelse. Som nevnt har mange et omfattende behov for hjelp, som gjerne forsterkes etter at barna blir plassert. Med nye føringer for barnevernet skal fosterhjem fortrinnsvis rekrutteres fra familiens eget nettverk (Prop. 133 L, 2020-2021, s.105). En side ved dette er at foreldre da kan miste verdifull støtte fra eget nettverk i en vanskelig tid, fordi fosterforeldre som er rekruttert fra nettverk først og fremst må ha fokus på barna. I noen tilfeller er det nødvendig å skjerme barna for foreldrene, hvor foreldre gjerne har begrenset samvær. Nettverket kan da komme i vanskelige rollekonflikter mellom foreldrene og barna. Det gjør at det er ekstra viktig at det er gode oppfølgingstilbud til foreldre slik at de ikke står alene om å håndtere omsorgsovertakelsen. Veiledning og oppfølging av foreldre er i tillegg viktig for barna som er plassert. Flere studier viser at barn under barnevernets omsorg ofte har sterke og motstridende følelser overfor sine foreldre, og at de er urolige for dem (Holland & Crowley, 2013; Westberg & Tilander, 2010). Barn har vanskeligere for å slå seg til ro med plasseringen når foreldrene ikke godtar den, og samvær kan i disse sakene skape uro og usikkerhet hos barna (Koch & Walstad, 2005). Eksempler på dette kan være at barna blir dratt inn i foreldrenes forståelse av fylkesnemndas vedtak på en måte som ikke samsvarer med barnets minne, eller at barna må velge hvem de skal uttrykke lojalitet til: fosterforeldrene eller foreldrene. Broadhurst og Mason (2017) mente at manglende foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse var en av grunnene til at foreldrene gikk igjen i rettssystemet i håp om å få tilbakeført barna. I en norsk kontekst kan de mange ankesakene foreldre i Norge har reist for EMD forstås i sammenheng med manglende oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse. EMDs kritikk av det norske barnevernet omfatter blant annet at beslutningsgrunnlaget, begrunnelsene og dokumentasjonen for omsorgsovertakelser har vært mangelfull (Barne- og familiedepartementet, 2020). EMD har også kritisert at gjenforeningskravet ikke opprettholdes, blant annet ved at det legges for lite til rette for samvær mellom barn og foreldre (Sørensen, 2020). Kritikken fra EMD har ført til spesifiseringer av lovteksten og et krav om å justere praksis.
SPESIFISERING AV LOVTEKSTEN OG KRAV OM JUSTERING AV PRAKSIS
Les opprinnelig artikkelDen europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har kritisert det norske barnevernet for manglende oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse, og for ikke å ha jobbet aktivt for gjenforening mellom barn og foreldre (Sørensen, 2020). Slik vi ser det, står en allerede presset barneverntjeneste overfor store oppgaver knyttet til oppfølging av foreldre og gjenforening mellom barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. I disse sakene er relasjonen mellom barnevern og foreldre ofte krevende, noe som blant annet kan forklares med at barneverntjenesten står i en vanskelig dobbeltrolle som både hjelper og kontrollør. Hvordan skal barneverntjenesten komme i posisjon til å gi veiledning og oppfølging som oppleves meningsfull for foreldrene, samt lykkes med å få til gode prosesser knyttet til gjenforening mellom barn og foreldre? Foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, utgjør ikke en ensartet gruppe med sammenfallende interesser og behov. Det kan være mange årsaker til at barna blir tatt fra dem. Det som likevel går igjen i studier som omfatter denne foreldregruppen, er mangelfullt nettverk (Slettebø, 2013), og at de ofte har en lang historie med problemer, som for eksempel relasjonelle utfordringer, vold, misbruk, psykiske problemer, fattigdom og rus (Neil, 2017). Disse problemene ser ofte ut til å forsterke seg etter tapet av barnet, med den konsekvens at foreldrenes kapasitet til å håndtere tapet blir redusert (Höjer, 2011). Forskere argumenterer derfor for at oppfølgingen bør være fleksibel slik at den dekker deres varierte og mangefasetterte behov (Morgan et al., 2019). En slik variasjon kan for eksempel være oppfølging i grupper med ulik organisering eller individuelt (Ellingsen et al., 2018).
HVORFOR FØLGE OPP FORELDRE ETTER OMSORGSOVERTAKELSE?
Det er flere grunner til at foreldre bør følges opp etter en omsorgsovertakelse. Som nevnt har mange et omfattende behov for hjelp, som gjerne forsterkes etter at barna blir plassert. Med nye føringer for barnevernet skal fosterhjem fortrinnsvis rekrutteres fra familiens eget nettverk (Prop. 133 L, 2020-2021, s.105). En side ved dette er at foreldre da kan miste verdifull støtte fra eget nettverk i en vanskelig tid, fordi fosterforeldre som er rekruttert fra nettverk først og fremst må ha fokus på barna. I noen tilfeller er det nødvendig å skjerme barna for foreldrene, hvor foreldre gjerne har begrenset samvær. Nettverket kan da komme i vanskelige rollekonflikter mellom foreldrene og barna. Det gjør at det er ekstra viktig at det er gode oppfølgingstilbud til foreldre slik at de ikke står alene om å håndtere omsorgsovertakelsen. Veiledning og oppfølging av foreldre er i tillegg viktig for barna som er plassert. Flere studier viser at barn under barnevernets omsorg ofte har sterke og motstridende følelser overfor sine foreldre, og at de er urolige for dem (Holland & Crowley, 2013; Westberg & Tilander, 2010). Barn har vanskeligere for å slå seg til ro med plasseringen når foreldrene ikke godtar den, og samvær kan i disse sakene skape uro og usikkerhet hos barna (Koch & Walstad, 2005). Eksempler på dette kan være at barna blir dratt inn i foreldrenes forståelse av fylkesnemndas vedtak på en måte som ikke samsvarer med barnets minne, eller at barna må velge hvem de skal uttrykke lojalitet til: fosterforeldrene eller foreldrene. Broadhurst og Mason (2017) mente at manglende foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse var en av grunnene til at foreldrene gikk igjen i rettssystemet i håp om å få tilbakeført barna. I en norsk kontekst kan de mange ankesakene foreldre i Norge har reist for EMD forstås i sammenheng med manglende oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse. EMDs kritikk av det norske barnevernet omfatter blant annet at beslutningsgrunnlaget, begrunnelsene og dokumentasjonen for omsorgsovertakelser har vært mangelfull (Barne- og familiedepartementet, 2020). EMD har også kritisert at gjenforeningskravet ikke opprettholdes, blant annet ved at det legges for lite til rette for samvær mellom barn og foreldre (Sørensen, 2020). Kritikken fra EMD har ført til spesifiseringer av lovteksten og et krav om å justere praksis.
SPESIFISERING AV LOVTEKSTEN OG KRAV OM JUSTERING AV PRAKSIS
