Fysioterapeuten
28.04.2021
Birgitta Blakstad Nilsson, førsteamanuensis, PT, Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet.
Avdeling for klinisk service, seksjon for fysioterapi, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus. biblni@oslomet.no.
Tonje Klætte, spesialfysioterapeut, Avdeling for klinisk service, seksjon for fysioterapi, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus.
Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9. februar 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Avidentifiserte data er lagret på OUS sin forskningsserver og er godkjent av personvernombudet ved OUS (2017/14442).
Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no.
Hensikt: Å belyse prinsipper for individuelt tilpasset lungefysioterapi som egenbehandling, samt evaluere endring i helserelatert livskvalitet (LK) hos voksne pasienter med bronkiektasier etter tverrfaglig poliklinisk undervisning og individuelt tilpasset lungefysioterapi.
Design: En intervensjonsstudie med pre- og postmålinger.
Materiale og metode: Fra oktober 2017 til mai 2019 ble 40 pasienter henvist til en tverrfaglig og poliklinisk «Informasjonsdag om bronkiektasier». LK ble evaluert med spørreskjema, St George's Respiratory Questionnaire (SGRQ) ved oppstart og etter seks måneder. Intervensjonen bestod av en tverrfaglig undervisningsdag etterfulgt av inntil tre individuelle konsultasjoner hos fysioterapeut.
Resultat: totalt 35 pasienter ble inkludert og 31 pasienter (87 %) ble evaluert etter seks måneder. Den gjennomsnittlige endringen i SGRQ (total score) etter seks måneder var - 8.7, 95 % konfidensintervall (KI) -4.7 - -12.8 (p Konklusjon: Et nytt tverrfaglig pasientopplæringstiltak for pasienter med bronkiektasier, som inkluderte både poliklinisk undervisning og individuelt tilpasset lungefysioterapi resulterte i statistisk- og klinisk signifikant bedring i LK hos voksne pasienter med bronkiektasier.
Nøkkelord: Lungefysioterapi, helserelatert livskvalitet, bronkiektasier.
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Bakgrunn
Lungefysioterapi (LFT) kan defineres som behandling som bedrer sekretmobilisering hos pasienter med hypersekresjon (1). Det er beskrevet et vidt spekter av sekretmobiliserende tiltak og teknikker. Behandlingen må tilpasses individuelt for å ha ønsket effekt på kort og lang sikt, og for å opprettholde motivasjonen og derav kunne forvente etterlevelse av behandling (2). Det finnes ingen oppskrift i LFT og det er ikke diagnosen, men problemstilling og pasientenes behov, som er avgjørende for valg av tiltak. En av flere kroniske lungesykdommer som har behov for sekretmobilisering er bronkiektasier, og internasjonale retningslinjer har foreslått at alle pasienter med bronkiektasier bør få LFT til tross for lite vitenskapelig dokumentasjon på effekten (3,4).
Bronkiektasier er en kronisk og progredierende lungesykdom som karakteriseres av irreversibel dilatasjon av bronkiene (5), og er assosiert med gjentatte forverrelser av symptomer (eksaserbasjoner) og dårlig livskvalitet (LK) (6,7). Gjentatte infeksjoner fører til bronkial inflammasjon, redusert mucociliær transport og videre utvikling av bronkiektasier, noe som kan skape en ond sirkel. Årsaken kan være underliggende sykdommer som cystisk fibrose (CF), immunsvikt, primær ciliedyskinesi (PCD) eller ukjent etiologi. Det skilles mellom CF-bronkiektasier og non-CF bronkiektasier. Kronisk hoste, ekspektorat og dyspnè er de hyppigste symptomene, men også rhinosinusitt, fatigue, hemoptyse og smerter i thorax/ pleurittsmerter kan forekomme. Diagnosen stilles hovedsakelig på bakgrunn av kliniske funn og CT thorax.
Behandlingen har som mål å forebygge forverringer, redusere symptomer, forhindre progresjon av sykdommen og bedre LK (6). Det er konsensus om at LFT som inkluderer sekretmobilisering og rehabilitering, i tillegg til adekvat behandling med antibiotika er beste behandling, både i akuttfasen og for å forebygge progresjon av sykdommen (6,8). Konsensusretningslinjer er også enige om at LFT og sekretmobilisering er en nøkkelkomponent i behandlingen (4).
Lungemedisinsk poliklinikk og seksjon for fysioterapi i medisinsk klinikk på Ullevål, Oslo universitetssykehus (OUS) har lang tradisjon for tverrfaglig samarbeid ved behandling av lungepasienter med ulike diagnoser. Vi har etablerte tilbud som lungerehabiliteringskurs for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma. Pasienter med CF og PCD følges rutinemessig av et tverrfaglig team. Pasienter med non-CF bronkiektasier har også i mange år hatt tilbud om individuelt tilpasset LFT, og i senere tid har antall henvisninger til poliklinisk LFT økt betraktelig. Erfaringsmessig har det vært tidkrevende, da pasientene har hatt behov for mye informasjon om sykdommen i tillegg til behandlingen. Avdelingene ønsket derfor å starte et nytt tverrfaglig pasientopplæringstiltak for pasienter med bronkiektasier, som inkluderte både tverrfaglig undervisning og individuelt tilpasset LFT.
LFT baserer seg på kunnskap om respirasjonsfysiologi og kunnskapsbasert praksis. Valg av tiltak bør baseres på hva terapeut og pasient vurderer som effektivt. Våre kliniske erfaringer har vist at det er flere ulike sekretmobiliserende tiltak og teknikker som er effektive, og økt kunnskap samt opplevelse av effekt er avgjørende for at pasienten gjennomfører og følger opp egen behandlingsplan. Kortsiktige mål inkluderer å oppnå effektiv sekretmobilisering, redusere symptomer som hoste og dyspnè og å forebygge infeksjoner. Langsiktige mål inkluderer å redusere antall forverringer og potensiell kolonisering av bakterier, med påfølgende inflammasjon og ytterligere luftveisskade. Dette kan stoppe den onde sirkelen, og dermed forbedre LK (2).
Hensikten med denne ar
Gå til medietTonje Klætte, spesialfysioterapeut, Avdeling for klinisk service, seksjon for fysioterapi, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus.
Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9. februar 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Avidentifiserte data er lagret på OUS sin forskningsserver og er godkjent av personvernombudet ved OUS (2017/14442).
Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no.
Hensikt: Å belyse prinsipper for individuelt tilpasset lungefysioterapi som egenbehandling, samt evaluere endring i helserelatert livskvalitet (LK) hos voksne pasienter med bronkiektasier etter tverrfaglig poliklinisk undervisning og individuelt tilpasset lungefysioterapi.
Design: En intervensjonsstudie med pre- og postmålinger.
Materiale og metode: Fra oktober 2017 til mai 2019 ble 40 pasienter henvist til en tverrfaglig og poliklinisk «Informasjonsdag om bronkiektasier». LK ble evaluert med spørreskjema, St George's Respiratory Questionnaire (SGRQ) ved oppstart og etter seks måneder. Intervensjonen bestod av en tverrfaglig undervisningsdag etterfulgt av inntil tre individuelle konsultasjoner hos fysioterapeut.
Resultat: totalt 35 pasienter ble inkludert og 31 pasienter (87 %) ble evaluert etter seks måneder. Den gjennomsnittlige endringen i SGRQ (total score) etter seks måneder var - 8.7, 95 % konfidensintervall (KI) -4.7 - -12.8 (p Konklusjon: Et nytt tverrfaglig pasientopplæringstiltak for pasienter med bronkiektasier, som inkluderte både poliklinisk undervisning og individuelt tilpasset lungefysioterapi resulterte i statistisk- og klinisk signifikant bedring i LK hos voksne pasienter med bronkiektasier.
Nøkkelord: Lungefysioterapi, helserelatert livskvalitet, bronkiektasier.
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Bakgrunn
Lungefysioterapi (LFT) kan defineres som behandling som bedrer sekretmobilisering hos pasienter med hypersekresjon (1). Det er beskrevet et vidt spekter av sekretmobiliserende tiltak og teknikker. Behandlingen må tilpasses individuelt for å ha ønsket effekt på kort og lang sikt, og for å opprettholde motivasjonen og derav kunne forvente etterlevelse av behandling (2). Det finnes ingen oppskrift i LFT og det er ikke diagnosen, men problemstilling og pasientenes behov, som er avgjørende for valg av tiltak. En av flere kroniske lungesykdommer som har behov for sekretmobilisering er bronkiektasier, og internasjonale retningslinjer har foreslått at alle pasienter med bronkiektasier bør få LFT til tross for lite vitenskapelig dokumentasjon på effekten (3,4).
Bronkiektasier er en kronisk og progredierende lungesykdom som karakteriseres av irreversibel dilatasjon av bronkiene (5), og er assosiert med gjentatte forverrelser av symptomer (eksaserbasjoner) og dårlig livskvalitet (LK) (6,7). Gjentatte infeksjoner fører til bronkial inflammasjon, redusert mucociliær transport og videre utvikling av bronkiektasier, noe som kan skape en ond sirkel. Årsaken kan være underliggende sykdommer som cystisk fibrose (CF), immunsvikt, primær ciliedyskinesi (PCD) eller ukjent etiologi. Det skilles mellom CF-bronkiektasier og non-CF bronkiektasier. Kronisk hoste, ekspektorat og dyspnè er de hyppigste symptomene, men også rhinosinusitt, fatigue, hemoptyse og smerter i thorax/ pleurittsmerter kan forekomme. Diagnosen stilles hovedsakelig på bakgrunn av kliniske funn og CT thorax.
Behandlingen har som mål å forebygge forverringer, redusere symptomer, forhindre progresjon av sykdommen og bedre LK (6). Det er konsensus om at LFT som inkluderer sekretmobilisering og rehabilitering, i tillegg til adekvat behandling med antibiotika er beste behandling, både i akuttfasen og for å forebygge progresjon av sykdommen (6,8). Konsensusretningslinjer er også enige om at LFT og sekretmobilisering er en nøkkelkomponent i behandlingen (4).
Lungemedisinsk poliklinikk og seksjon for fysioterapi i medisinsk klinikk på Ullevål, Oslo universitetssykehus (OUS) har lang tradisjon for tverrfaglig samarbeid ved behandling av lungepasienter med ulike diagnoser. Vi har etablerte tilbud som lungerehabiliteringskurs for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma. Pasienter med CF og PCD følges rutinemessig av et tverrfaglig team. Pasienter med non-CF bronkiektasier har også i mange år hatt tilbud om individuelt tilpasset LFT, og i senere tid har antall henvisninger til poliklinisk LFT økt betraktelig. Erfaringsmessig har det vært tidkrevende, da pasientene har hatt behov for mye informasjon om sykdommen i tillegg til behandlingen. Avdelingene ønsket derfor å starte et nytt tverrfaglig pasientopplæringstiltak for pasienter med bronkiektasier, som inkluderte både tverrfaglig undervisning og individuelt tilpasset LFT.
LFT baserer seg på kunnskap om respirasjonsfysiologi og kunnskapsbasert praksis. Valg av tiltak bør baseres på hva terapeut og pasient vurderer som effektivt. Våre kliniske erfaringer har vist at det er flere ulike sekretmobiliserende tiltak og teknikker som er effektive, og økt kunnskap samt opplevelse av effekt er avgjørende for at pasienten gjennomfører og følger opp egen behandlingsplan. Kortsiktige mål inkluderer å oppnå effektiv sekretmobilisering, redusere symptomer som hoste og dyspnè og å forebygge infeksjoner. Langsiktige mål inkluderer å redusere antall forverringer og potensiell kolonisering av bakterier, med påfølgende inflammasjon og ytterligere luftveisskade. Dette kan stoppe den onde sirkelen, og dermed forbedre LK (2).
Hensikten med denne ar
