NNN-arbeideren
27.03.2021
- Skal berøringsangsten vekk, må vi i arbeiderbevegelsen begynne å snakke om hva og hvorfor det skjedde 22. juli for ti år siden, sier Astrid Hoem, leder av AUF og tidsvitne til terroren på Utøya.
- Hele samfunnet har vært redd for å snakke om det som skjedde 22. juli 2011. Alle er redde for å trå feil. Men det som er feil, er at vi ikke snakker om det, sier Astrid Hoem, leder av AUF.
Fredagen hun aldri glemmer
Astrid Hoem (25) meldte seg inn i AUF i 2009, men fikk ikke lov av mamma og pappa å dra på Utøya det året. Året etter, derimot, debuterte hun og var i 2011 der for andre gang. Sist høst ble hun valgt som leder av AUF. Hva husker hun den skjebnesvangre fredagen for snart ti år siden?
- Dagene før hadde vært fantastiske. Den fredagen hadde jeg nettopp holdt en tale - det var rett etter Gro var ferdig. Så fikk vi høre om bomba i regjeringskvartalet og ble redde, sier hun.
Det ble en masse styr. Hoem jobbet som frivillig i vaffelteltet. Plutselig hørte hun skudd og trodde det var en lek med kinaputter.
- Men jeg skjønte fort alvoret. Og trodde først det var brutt ut krig eller at landet var utsatt for et statskupp.
Hun gjemte seg i skråningen ned fra Kjærlighetsstien. Der satt hun til terroristen ble pågrepet.
- Flere ble drept rundt meg, vi så båtene ute på sjøen, men turte ikke å ta kontakt. De skadde ble fraktet over
Les opprinnelig artikkelFredagen hun aldri glemmer
Astrid Hoem (25) meldte seg inn i AUF i 2009, men fikk ikke lov av mamma og pappa å dra på Utøya det året. Året etter, derimot, debuterte hun og var i 2011 der for andre gang. Sist høst ble hun valgt som leder av AUF. Hva husker hun den skjebnesvangre fredagen for snart ti år siden?
- Dagene før hadde vært fantastiske. Den fredagen hadde jeg nettopp holdt en tale - det var rett etter Gro var ferdig. Så fikk vi høre om bomba i regjeringskvartalet og ble redde, sier hun.
Det ble en masse styr. Hoem jobbet som frivillig i vaffelteltet. Plutselig hørte hun skudd og trodde det var en lek med kinaputter.
- Men jeg skjønte fort alvoret. Og trodde først det var brutt ut krig eller at landet var utsatt for et statskupp.
Hun gjemte seg i skråningen ned fra Kjærlighetsstien. Der satt hun til terroristen ble pågrepet.
- Flere ble drept rundt meg, vi så båtene ute på sjøen, men turte ikke å ta kontakt. De skadde ble fraktet over