Grunnloven § 112 kan bare brukes i tilfeller der Stortinget grovt har satt sine plikter til å ivareta miljøet til side. Terskelen er følgelig meget høy, sa høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg da han i morges leste plenumsdommen i klimasaken.
Dommerne Bergljot Webster, Ingvald Falch, Henrik Bull og Cecilie Østensen Berglund tok dissens, og mente konsesjonsrunden måtte kjennes ugyldige fordi Staten brøt med utredningsplikten, slik at borgerne ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å vurdere klimakonsekvensene av tildelingen.
Hovedspørsmålet i klimasaken var om ti tillatelser for petroleumsutvinning nær iskanten i Barentshavet, i områder uten etablert infrastruktur, tildelt i 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnloven § 112 og dermed ugyldige.
Det er Greenpeace Norden og Natur og Ungdom som har gått til søksmål mot Staten ved Olje- og energidepartementet. Partshjelpere for saksøkerne er Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet.
Saken reiser særlige spørsmål om tolkningen av Grunnloven § 112 knyttet til om og i hvilken grad bestemmelsen gir rettigheter, og hvordan bestemmelsen kan anvendes på utslipp av klimagasser.
Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett kom til at Grunnloven § 112 gir materielle rettigheter som kan prøves for domstolene.
Høyesterett mener at denne retten bare gjelder i såkalte lovtomme områder der Stortinget ikke har vedtatt regler for å beskytte miljøet.
Dette gjelder ikke i 23.konsesjonsrunde, fremholdt Borgar Høgetveit Berg, førstvoterende i plenumsdommen.
Vedtaket er heller ikke i strid med EMK art. 2 eller 8, mener Høyesterett.
- Få lovtomme rom
Ordlyden i § 112 gir ikke et klart svar p
