Din Hørsel
18.12.2020
Alle klager om dårlig lyd i NRK havner på bordet til kanalens egen tilgjengelighetssjef Siri Antonsen. Hun ser på klagebunkene som nyttige verktøy.
Knapt noe tema engasjerer og provoserer HLF-medlemmer mer enn dårlig hørbarhet og mangelfull teksting på TV. HLF-sekretariatet får jevnlige telefoner og e-poster, og på Facebook gis klar melding: «Dere må gjøre noe om den dårlige lyden på TV!».
Vær konkret!
Klagerne tar også direkte kontakt med TV-selskapene. I høst har Antonsen fått mellom 18 og 40 klager på hørbarhet hver måned, med en topp i oktober på grunn av et bestemt innslag. Samtlige meldinger sendes videre til redaksjonen som har laget eller kjøpt inn programmet.
- Det er viktig for NRK at navnet på programmet som ikke holdt mål er med i klagen. Jo mer konkret tilbakemeldingen er, enten det gjelder et spesielt innslag på Dagsrevyen eller i et annet program, jo større nytteverdi. Da kan vi gå tilbake og finne ut hva som var årsaken til at det var lite hørbart, slik at vi kan forbedre oss, sier Antonsen.
Vil være best
De jevnlige e-postene hun får om dårlig lyd gjelder særlig musikk sammen med tale. Bakgrunnsstøy, dårlig uttale, lydkvalitet og ukjente dialekter er andre hyppige temaer.
- Jeg oppfatter dem ikke som klager i negativ forstand. Dette er nyttige verktøy som kan bidra til bedre hørbarhet. Klagene vi får er reelle, og jeg forstår ofte problemet når jeg lytter i etterkant.
- En viktig del av allmennkringkasteroppdraget vårt er å gjøre innholdet tilgjengelig for alle. Fordi alle trekkes på skatteseddelen for vår eksistens, skal NRK levere godt innhold til kunden. Mitt mål er at NRK skal bli verdens beste på hørbarhet, lyder det ubeskjedent fra tilgjengelighetssjefen på Marienlyst.
Ingen fasit
Når det er sagt, er hun klar på at det ikke fins noen fasit eller måleinstrument for hva som er god - for ikke å si verdens beste - hørbarhet.
- Hørbarhet er subjektivt. Det en person synes er god hørbarhet, kan en annen synes er dårlig. Det finnes ingen verktøy eller dataprogrammer man kan skaffe for å løse denne utfordringen. To personer med nokså like audiogrammer og hørsel kan h
Gå til medietVær konkret!
Klagerne tar også direkte kontakt med TV-selskapene. I høst har Antonsen fått mellom 18 og 40 klager på hørbarhet hver måned, med en topp i oktober på grunn av et bestemt innslag. Samtlige meldinger sendes videre til redaksjonen som har laget eller kjøpt inn programmet.
- Det er viktig for NRK at navnet på programmet som ikke holdt mål er med i klagen. Jo mer konkret tilbakemeldingen er, enten det gjelder et spesielt innslag på Dagsrevyen eller i et annet program, jo større nytteverdi. Da kan vi gå tilbake og finne ut hva som var årsaken til at det var lite hørbart, slik at vi kan forbedre oss, sier Antonsen.
Vil være best
De jevnlige e-postene hun får om dårlig lyd gjelder særlig musikk sammen med tale. Bakgrunnsstøy, dårlig uttale, lydkvalitet og ukjente dialekter er andre hyppige temaer.
- Jeg oppfatter dem ikke som klager i negativ forstand. Dette er nyttige verktøy som kan bidra til bedre hørbarhet. Klagene vi får er reelle, og jeg forstår ofte problemet når jeg lytter i etterkant.
- En viktig del av allmennkringkasteroppdraget vårt er å gjøre innholdet tilgjengelig for alle. Fordi alle trekkes på skatteseddelen for vår eksistens, skal NRK levere godt innhold til kunden. Mitt mål er at NRK skal bli verdens beste på hørbarhet, lyder det ubeskjedent fra tilgjengelighetssjefen på Marienlyst.
Ingen fasit
Når det er sagt, er hun klar på at det ikke fins noen fasit eller måleinstrument for hva som er god - for ikke å si verdens beste - hørbarhet.
- Hørbarhet er subjektivt. Det en person synes er god hørbarhet, kan en annen synes er dårlig. Det finnes ingen verktøy eller dataprogrammer man kan skaffe for å løse denne utfordringen. To personer med nokså like audiogrammer og hørsel kan h
