Første steg
11.12.2020
Tar du leken fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme.
Ja, jeg har rappa det fra Ibsen. Jeg har bytta ut livsløgnen med leken. Ganske presist, spør du meg. For hva er det som gir lykke, velvære, mening, flyt, moro? Nettopp. Det er leken.
BARNETS PERSPEKTIV
Så lenge jeg har kunnet tenke, har jeg vært opptatt av å leke. Først som barn, deretter som tween, og til slutt som voksen fagperson. Et av mine første minner av lek er i grusen, i portrommet utenfor barndomshjemmet. Jeg laget et veinett for småbilene mine som ville gitt enhver samferdselsminister tårer i øynene. Det varte i timevis. Uavbrutt.
Disse minnene har vært nyttige for meg den siste tiden. Denne høsten har jeg nemlig gjort noe jeg har hatt lyst til lenge: I stedet for å skrive om lekens verdi for voksne, har jeg skrevet om lek for barn. Det hele har blitt til en barnebok. Den handler om Trine (elleve og et halvt), som gradvis oppdager at det hun liker aller best, å leke, ikke lenger er noe bestevenninna synes noe om.
Skrivingen har tvunget meg til å forsøke å ta barnas perspektiv. Jeg har måttet hente frem barndomsminner jeg knapt visste jeg hadde, for å sette meg inn i hvor smertefullt det er å oppdage at leken ikke er viktig lenger. I boka mi er det et annet barn som gjør det van
Gå til medietBARNETS PERSPEKTIV
Så lenge jeg har kunnet tenke, har jeg vært opptatt av å leke. Først som barn, deretter som tween, og til slutt som voksen fagperson. Et av mine første minner av lek er i grusen, i portrommet utenfor barndomshjemmet. Jeg laget et veinett for småbilene mine som ville gitt enhver samferdselsminister tårer i øynene. Det varte i timevis. Uavbrutt.
Disse minnene har vært nyttige for meg den siste tiden. Denne høsten har jeg nemlig gjort noe jeg har hatt lyst til lenge: I stedet for å skrive om lekens verdi for voksne, har jeg skrevet om lek for barn. Det hele har blitt til en barnebok. Den handler om Trine (elleve og et halvt), som gradvis oppdager at det hun liker aller best, å leke, ikke lenger er noe bestevenninna synes noe om.
Skrivingen har tvunget meg til å forsøke å ta barnas perspektiv. Jeg har måttet hente frem barndomsminner jeg knapt visste jeg hadde, for å sette meg inn i hvor smertefullt det er å oppdage at leken ikke er viktig lenger. I boka mi er det et annet barn som gjør det van