Først kort om saken: På grunn av forsinket levering, hevet Felleskjøpet en avtale med det amerikanske selskapet Infor om innkjøp av et datasystem. Infor fremmet motkrav og mente at hevingen var uberettiget og erstatningsbetingende.
I Nedre Romerike tingrett ble Infor dømt til å betale Felleskjøpet 288 millioner kroner i erstatning. I anken til Eidsivating lagmannsrett begjærte selskapet tilgang til 91 bevispålegg, flere av typen «ethvert skriftstykke» og «all dokumentasjon», og fikk medhold.
Lagmannsretten mente det ville være en overkommelig oppgave å søke frem dokumentene, og ga Felleskjøpet en frist på fem uker til å legge frem bevisene.
Umulig jobb
Felleskjøpet anket til Høyesterett, som oppnevnte IT-spesialist Lars Wilberg til å vurdere omfanget av bevispåleggene.
«Basert på foreliggende informasjon vil et estimat på datavolum i denne saken være i størrelsesorden 5000 GB og at det kan være mulig med gode kriterier å filtrere dette ned til 500 GB og 2,5 millioner dokumenter. () Lagmannsrettens pålegg vil kreve ti årsverk, prosjektet vil ta ett år og koste 11,7 millioner kroner å gjennomføre», konkluderte Wilberg.
Han mente at lagmannsrettens pålegg nærmest var umulig å realisere. Det mente også Høyesterett.
I en enstemmig kjennelse (HR-2019-997-A) slo Høyesterett fast at lagmannsretten hadde vurderte de faktiske konsekvensene av de omfattende påleggene feil, og at retten hadde bygget på en uriktig tolkning av kravene til relevans, spesifikasjon og forholdsmessighet. Det var heller ikke foretatt


































































































