Din Hørsel
23.10.2020
Den ambulerende audiograftjenesten skal ikke være et B-tilbud. Den skal tilby pasientene like bra undersøkelser og tilpasninger som helseforetakene.
- Kvalitet må gå foran kvantitet. Det hjelper ikke at mange får time hvis de ikke får den hjelpen de trenger, sier Georg Træland.
Han er teknisk audiolog og leder av hørselssentralen for hele Sørlandet sykehus.
- Vi har hatt en ordning med ambulerende audiograftjeneste siden 1989, og jobber hele tiden med å forbedre oss. Endringene må tilpasses både pasientenes mer avanserte utstyr og eldrebølgen vi vet vil komme. Vi er godt i gang her på Sørlandet, og vi håper andre kommuner følger etter. Det er viktig at hørselshemmede får hjelp på stedet, og slipper å vente i lange køer for å komme inn på hørselssentralen.
Startet med hørselskontakter
Træland forteller at de i Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder) i 1989 begynte å lære opp hørselskontakter. Det var personer som allerede jobbet i kommunen, som fikk opplæring av audiografer ved hørselssentralen. Pasientene fikk tillit til de som besøkte dem hjemme. Her kunne de fortelle åpent og ærlig om hvordan høreapparatet virket. Eller ikke virket.
- Hørselskontakten meldte fra til hørselssentralen når hun eller han oppdaget at noen for eksempel ikke skjønte hvordan de skulle bruke høreapparatene. Det var mange apparater som lå i en skuff, og mennesker som dermed ble mer isolerte enn nødvendig på grunn av sitt hørseltap, s
Gå til medietHan er teknisk audiolog og leder av hørselssentralen for hele Sørlandet sykehus.
- Vi har hatt en ordning med ambulerende audiograftjeneste siden 1989, og jobber hele tiden med å forbedre oss. Endringene må tilpasses både pasientenes mer avanserte utstyr og eldrebølgen vi vet vil komme. Vi er godt i gang her på Sørlandet, og vi håper andre kommuner følger etter. Det er viktig at hørselshemmede får hjelp på stedet, og slipper å vente i lange køer for å komme inn på hørselssentralen.
Startet med hørselskontakter
Træland forteller at de i Agder (tidligere Aust-Agder og Vest-Agder) i 1989 begynte å lære opp hørselskontakter. Det var personer som allerede jobbet i kommunen, som fikk opplæring av audiografer ved hørselssentralen. Pasientene fikk tillit til de som besøkte dem hjemme. Her kunne de fortelle åpent og ærlig om hvordan høreapparatet virket. Eller ikke virket.
- Hørselskontakten meldte fra til hørselssentralen når hun eller han oppdaget at noen for eksempel ikke skjønte hvordan de skulle bruke høreapparatene. Det var mange apparater som lå i en skuff, og mennesker som dermed ble mer isolerte enn nødvendig på grunn av sitt hørseltap, s
