Magma
22.09.2020
INNLEDNING
Nordområdene har en betydelig geopolitisk interesse og store utviklingsmuligheter for næringsvirksomhet og verdiskaping (Departementene, 2017). Interessen for nordområdene globalt er drevet av ulike faktorer, men ikke minst av etterspørsel etter de rike fiske- og energiressursene. Det er også et stort potensial for å utvinne mineraler som verden kommer til å trenge mer av, og det er muligheter for miljøvennlig datalagring, turisme og åpning av arktiske sjøtransportruter (Sinha & Bekkevold, 2017; Tamnes & Offerdal, 2014). Dette betyr at veksten i den økonomiske aktiviteten i nord forsetter. Samtidig er det utfordringer knyttet til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser i nord på en måte som tar hensyn til miljø og samfunn i nordområdene, og å sikre at denne veksten har legitimitet hos lokalbefolkning og lokalsamfunn (Dybtsyna & Mellemvik, 2019a). Ifølge Business Index North2 (BIN) vokser økonomien i nordområdene mer enn i de nasjonale økonomiene, men det blir det færre folk i nordområdene. Befolkningsnedgangen er spesielt sterk i aldersgruppen 0-19 år (Middleton mfl., 2019). Samtidig viser Middleton og medforfattere (2020) at bærekraftig utvikling i nordområdene er spesielt viktig med tanke på naturressursers store potensial og at regionen er utsatt for globale klimaendringer (AMAP, 2017).
For å møte disse utfordringene ble det tatt initiativ til en diskusjon om hvorvidt smarte byer eller smarte kommuner i nordområdene kan være en mulig vei til utvikling. Digital Agenda for Norge (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2016) bruker følgende definisjon: «Smartbyinitiativer har som mål å forbedre offentlige tjenester og innbyggernes livskvalitet, utnytte felles ressurser optimalt, øke byenes produktivitet samt å redusere klima- og miljøproblemer i byene» (s. 110).
I forskningslitteratur defineres en smart by på følgende måte: «En by som investerer i sosial kapital og digital teknologi for å fremme bærekraftig økonomisk vekst og skape en by med høy livskvalitet der innbyggere får mulighet til å ta del i prosessen» (Caragliu mfl., 2011, s. 70 - oversatt av forfatterne). Det betyr at digital teknologi og prosjekter innenfor rammen av det som kalles smarte byer eller smarte kommuner, åpner for nye bruksområder for offentlig innovasjon, og spesielt det som utvikler lokalt styring (Manville mfl., 2014; Marvin mfl., 2015; Meijer & Bolívar, 2016). Smartby er et globalt konsept, og Bibri & Krogstie (2017) viser at det i hovedsak eksisterer to typiske tilnærminger til en smartby: teknologi- og IKT-orientert tilnærming og den menneskeorienterte tilnærmingen. Samtidig er flere forskere enige om at det er vanskelig å finne en definisjon på hva en smartby faktisk innebærer. De går derfor vekk fra å definere hva den smarte byen er, til å observere og vurdere prosessene og resultatene av smartby-initiativer (Karvonen mfl., 2019). Få studier undersøker nærmere om det finnes smartby-initiativer og på hvilken måte de er implementert i kraft av
2 Business Index North (BIN) er en systematisk kartlegging av de nordlige deler av Norge, Sverige og Finland og nordvest-Russland, www.businessindexnorth.com dialog med innbyggere i forskjellige kontekster, for eksempel i nordområdene, og hvordan retorikken om å være smartby omgjøres til virkelighet (Karvonen mfl., 2019). Det vises til at smartby-konsept understreker dialog med innbyggerne, noe som synes å være vanskelig å implementere. Tidligere forskning tilsier at det finnes et gap mellom smartby-retorikk og praksisen med å inkludere medborgerne (f.eks. Grossi & Pianezzi, 2017; Hollands, 2008; Kitchin, 2014; Marvin mfl., 2015; Vanolo 2014; 2016). Flere har påpekt at smartbyer ikke dreier seg om å ha kun teknologi og digitalisering i fokus, men heller endring av styringsstrukturer som krever bedre forståelse av hvordan ting skjer lokalt (Joss mfl., 2019; Meijer, 2017). Igjen er forskningsmiljøet enig om at det er viktig med lokalt tilpasset utforming av smartby-initiativer og hvordan smartbyer forhandles frem lokalt. Det er fortsatt få studier som påpeker hvordan en by skal være smartby i praksis, spesielt med tanke på innbyggerinvolvering (Grossi mfl., 2020).
Denne artikkelen drøfter også de omtalte kritiske spørsmålene og analyserer status for smartby-utviklingen i nordområdene med hensyn til samskaping med innbyggerne, basert på hvordan innbyggerinvolvering er presentert i medier og andre kilder som er tilgjengelig på nett.
Det eksisterende smartby-arbeidet i Norge (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019) samt stor satsing på bærekraftig utvikling i nordområdene (Departementene, 2017) gir oss muligheten til å se nærmere på smartby-utvikling i nordområdene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet en rapport, Smarte byer og kommuner i Norge - en kartlegging (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019), i 2019 hvor de ønsket å finne ut mer om kommunenes håndtering og tilnærming til smartby-arbeidet. På landsbasis er det et sted mellom 30 og 50 kommuner som arbeider med smart by. KMDs rapport kartlegger smarte byer og kommuner i Norge, men det er ingen spesiell vekt på nordområdene. Innbyggerinvolvering er tatt med i rapporten, men viser til få medvirkningsformer som gir medborgere rett til å diskutere og gi innspill om ønsket utvikling av byen eller kommunen. I vår studie har vi gjennomgått 58 publikasjoner som er tilgjengelig på nett, og som tar for seg smartby-initiativet og innbyggerinvolvering i ni byer/kommuner i Nord-Norge. I tillegg argumenterer vi for at det må iverksettes flere medborgerinitiativer med et bærekraftig perspektiv i smartbyene i nordområdene.
I de neste avsnittet beskriver vi teorien og metoden vi har brukt. Deretter beskrives våre funn om status for smartby-utvikling i nordområdene med hensyn til samskaping med innbyggerne. Deretter analyserer vi våre funn og argumenterer for at flere medborgerinitiativer med bærekraftperspektiv må iverksettes i smartbyer i nordområdene. Vi avslutter artikkelen med å peke på områder som trenger mer forskning.
TEORI
Innbyggerinvolvering er et omfattende forskningsfelt. Det finnes flere initiativer som kan brukes for deltakende styring på et lokalt eller regionalt nivå: del takende budsjettering, digital deltakelse (e-deltakelse), samskaping med innbyggere om byens strategi, medborgerinvolvering i byplanlegging, innbyggerens kontroll, økonomidialog, borgerjournalistikk, smart avstemning, folkets rundebordskonferanser, scenarioplanlegging (se f.eks. Fung, 2015). Ringholm og medforfattere (2018) viser i sin studie om innbyggerens involvering og medvirkning i revidering av plan- og bygningsloven3 i norske kommuner at følgende medvirkende tiltak også kan brukes i byutvikling: by-lab, gjestebud, barnetråkk med flere (Klausen mfl., 2013). Slike tiltak er koblet til deltakende/demokratisk styring og fremmer prinsipper for demokratisk legitimitet, effektiv styring og sosial rettferdighet (Fung, 2015; Lovan mfl., 2017). Derfor er innbyggerinvolvering vesentlig for å bygge tillit mellom lokale myndigheter og innbyggere ved hjelp av samproduksjon, felles problemløsning samt sikring av at alle innbyggergrupper deltar og er med på å medvirke.
Innen smartby-litteraturen er innbyggerinvolvering bredt diskutert. Flere studier har påpekt at det er utfordringer forbundet med innbyggerinvolvering. Disse studiene viser blant annet at det finnes smarte byer hvor teknokratisk kunnskap og ekspertkunnskap dominerer i smartby-utviklingen, og dette skjer uten involvering av innbyggerne (se f.eks. Hollands, 2008;
3 Når det gjelder byutvikling, definerer plan- og bygningsloven (2008) aktiv medvirkning som en plikt. Folkemøter og høringer er minstekrav.
Kitchin, 2014; Marvin mfl., 2015; Kitchin mfl., 2019). Samtidig viser flere studier at innbyggerne har kommet mer i fokus i smartby-prosjekter, men i praksis er den reelle innbyggerdeltakelsen symbolsk og preget av begrenset sosial rettferdighet (Kitchin mfl., 2019) i tillegg til å trekke oppmerksomheten vekk fra den aktuelle byens utfordringer og bidrar til utopiske visjoner (Grossi & Pianezzi, 2017; Marvin mfl., 2015). Tidligere forskning på smartby tyder på at slike visjoner fører til økonomiske spilleregler og teknologiske agendaer får dominere i smartby-ideologien, til tross for innbyggerinvolvering (f.eks. Vanolo, 2014; Gabrys, 2014; Datta, 2018). Om slike visjoner implementeres, kan de lede til at innbyggerens frihet hindres med støtte i teknologi og digitalisering (Vanolo, 2016). Forskningsmiljøet er enig om at der det gis løfter om innbyggerinvolvering i forbindelse med smartby-initiativer i forskjellige lokale kontekster, vil det ofte være behov for en mer kritisk tilnærming til smartby-visjonene og hva som skal være innbyggernes rolle.
I vår artikkel anvender vi rammeverket som er foreslått av Grossi og medforfattere (2020) når vi ser nærmere på smartby-visjoner og hvordan lokalperspektivet på en eventuell innbyggerinvolvering er presentert. Grossi og medforfattere (2020) har gjennomgått litteratur i offentlig styring (public management), regnskap (accounting) og urban samstyring (urban governance) og foreslått tre perspektiv på smarte byer: et teknokratisk, et kritisk og et fremvoksende. Grossi og medforfattere (2020) identifiserer et integrert perspe
Gå til medietFor å møte disse utfordringene ble det tatt initiativ til en diskusjon om hvorvidt smarte byer eller smarte kommuner i nordområdene kan være en mulig vei til utvikling. Digital Agenda for Norge (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2016) bruker følgende definisjon: «Smartbyinitiativer har som mål å forbedre offentlige tjenester og innbyggernes livskvalitet, utnytte felles ressurser optimalt, øke byenes produktivitet samt å redusere klima- og miljøproblemer i byene» (s. 110).
I forskningslitteratur defineres en smart by på følgende måte: «En by som investerer i sosial kapital og digital teknologi for å fremme bærekraftig økonomisk vekst og skape en by med høy livskvalitet der innbyggere får mulighet til å ta del i prosessen» (Caragliu mfl., 2011, s. 70 - oversatt av forfatterne). Det betyr at digital teknologi og prosjekter innenfor rammen av det som kalles smarte byer eller smarte kommuner, åpner for nye bruksområder for offentlig innovasjon, og spesielt det som utvikler lokalt styring (Manville mfl., 2014; Marvin mfl., 2015; Meijer & Bolívar, 2016). Smartby er et globalt konsept, og Bibri & Krogstie (2017) viser at det i hovedsak eksisterer to typiske tilnærminger til en smartby: teknologi- og IKT-orientert tilnærming og den menneskeorienterte tilnærmingen. Samtidig er flere forskere enige om at det er vanskelig å finne en definisjon på hva en smartby faktisk innebærer. De går derfor vekk fra å definere hva den smarte byen er, til å observere og vurdere prosessene og resultatene av smartby-initiativer (Karvonen mfl., 2019). Få studier undersøker nærmere om det finnes smartby-initiativer og på hvilken måte de er implementert i kraft av
2 Business Index North (BIN) er en systematisk kartlegging av de nordlige deler av Norge, Sverige og Finland og nordvest-Russland, www.businessindexnorth.com dialog med innbyggere i forskjellige kontekster, for eksempel i nordområdene, og hvordan retorikken om å være smartby omgjøres til virkelighet (Karvonen mfl., 2019). Det vises til at smartby-konsept understreker dialog med innbyggerne, noe som synes å være vanskelig å implementere. Tidligere forskning tilsier at det finnes et gap mellom smartby-retorikk og praksisen med å inkludere medborgerne (f.eks. Grossi & Pianezzi, 2017; Hollands, 2008; Kitchin, 2014; Marvin mfl., 2015; Vanolo 2014; 2016). Flere har påpekt at smartbyer ikke dreier seg om å ha kun teknologi og digitalisering i fokus, men heller endring av styringsstrukturer som krever bedre forståelse av hvordan ting skjer lokalt (Joss mfl., 2019; Meijer, 2017). Igjen er forskningsmiljøet enig om at det er viktig med lokalt tilpasset utforming av smartby-initiativer og hvordan smartbyer forhandles frem lokalt. Det er fortsatt få studier som påpeker hvordan en by skal være smartby i praksis, spesielt med tanke på innbyggerinvolvering (Grossi mfl., 2020).
Denne artikkelen drøfter også de omtalte kritiske spørsmålene og analyserer status for smartby-utviklingen i nordområdene med hensyn til samskaping med innbyggerne, basert på hvordan innbyggerinvolvering er presentert i medier og andre kilder som er tilgjengelig på nett.
Det eksisterende smartby-arbeidet i Norge (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019) samt stor satsing på bærekraftig utvikling i nordområdene (Departementene, 2017) gir oss muligheten til å se nærmere på smartby-utvikling i nordområdene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet en rapport, Smarte byer og kommuner i Norge - en kartlegging (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019), i 2019 hvor de ønsket å finne ut mer om kommunenes håndtering og tilnærming til smartby-arbeidet. På landsbasis er det et sted mellom 30 og 50 kommuner som arbeider med smart by. KMDs rapport kartlegger smarte byer og kommuner i Norge, men det er ingen spesiell vekt på nordområdene. Innbyggerinvolvering er tatt med i rapporten, men viser til få medvirkningsformer som gir medborgere rett til å diskutere og gi innspill om ønsket utvikling av byen eller kommunen. I vår studie har vi gjennomgått 58 publikasjoner som er tilgjengelig på nett, og som tar for seg smartby-initiativet og innbyggerinvolvering i ni byer/kommuner i Nord-Norge. I tillegg argumenterer vi for at det må iverksettes flere medborgerinitiativer med et bærekraftig perspektiv i smartbyene i nordområdene.
I de neste avsnittet beskriver vi teorien og metoden vi har brukt. Deretter beskrives våre funn om status for smartby-utvikling i nordområdene med hensyn til samskaping med innbyggerne. Deretter analyserer vi våre funn og argumenterer for at flere medborgerinitiativer med bærekraftperspektiv må iverksettes i smartbyer i nordområdene. Vi avslutter artikkelen med å peke på områder som trenger mer forskning.
TEORI
Innbyggerinvolvering er et omfattende forskningsfelt. Det finnes flere initiativer som kan brukes for deltakende styring på et lokalt eller regionalt nivå: del takende budsjettering, digital deltakelse (e-deltakelse), samskaping med innbyggere om byens strategi, medborgerinvolvering i byplanlegging, innbyggerens kontroll, økonomidialog, borgerjournalistikk, smart avstemning, folkets rundebordskonferanser, scenarioplanlegging (se f.eks. Fung, 2015). Ringholm og medforfattere (2018) viser i sin studie om innbyggerens involvering og medvirkning i revidering av plan- og bygningsloven3 i norske kommuner at følgende medvirkende tiltak også kan brukes i byutvikling: by-lab, gjestebud, barnetråkk med flere (Klausen mfl., 2013). Slike tiltak er koblet til deltakende/demokratisk styring og fremmer prinsipper for demokratisk legitimitet, effektiv styring og sosial rettferdighet (Fung, 2015; Lovan mfl., 2017). Derfor er innbyggerinvolvering vesentlig for å bygge tillit mellom lokale myndigheter og innbyggere ved hjelp av samproduksjon, felles problemløsning samt sikring av at alle innbyggergrupper deltar og er med på å medvirke.
Innen smartby-litteraturen er innbyggerinvolvering bredt diskutert. Flere studier har påpekt at det er utfordringer forbundet med innbyggerinvolvering. Disse studiene viser blant annet at det finnes smarte byer hvor teknokratisk kunnskap og ekspertkunnskap dominerer i smartby-utviklingen, og dette skjer uten involvering av innbyggerne (se f.eks. Hollands, 2008;
3 Når det gjelder byutvikling, definerer plan- og bygningsloven (2008) aktiv medvirkning som en plikt. Folkemøter og høringer er minstekrav.
Kitchin, 2014; Marvin mfl., 2015; Kitchin mfl., 2019). Samtidig viser flere studier at innbyggerne har kommet mer i fokus i smartby-prosjekter, men i praksis er den reelle innbyggerdeltakelsen symbolsk og preget av begrenset sosial rettferdighet (Kitchin mfl., 2019) i tillegg til å trekke oppmerksomheten vekk fra den aktuelle byens utfordringer og bidrar til utopiske visjoner (Grossi & Pianezzi, 2017; Marvin mfl., 2015). Tidligere forskning på smartby tyder på at slike visjoner fører til økonomiske spilleregler og teknologiske agendaer får dominere i smartby-ideologien, til tross for innbyggerinvolvering (f.eks. Vanolo, 2014; Gabrys, 2014; Datta, 2018). Om slike visjoner implementeres, kan de lede til at innbyggerens frihet hindres med støtte i teknologi og digitalisering (Vanolo, 2016). Forskningsmiljøet er enig om at der det gis løfter om innbyggerinvolvering i forbindelse med smartby-initiativer i forskjellige lokale kontekster, vil det ofte være behov for en mer kritisk tilnærming til smartby-visjonene og hva som skal være innbyggernes rolle.
I vår artikkel anvender vi rammeverket som er foreslått av Grossi og medforfattere (2020) når vi ser nærmere på smartby-visjoner og hvordan lokalperspektivet på en eventuell innbyggerinvolvering er presentert. Grossi og medforfattere (2020) har gjennomgått litteratur i offentlig styring (public management), regnskap (accounting) og urban samstyring (urban governance) og foreslått tre perspektiv på smarte byer: et teknokratisk, et kritisk og et fremvoksende. Grossi og medforfattere (2020) identifiserer et integrert perspe
