Fagpressenytt

Lenge fortonet musikk seg som en vegg av lyd for meg. En fantastisk vegg av lyd, men likevel: en vegg. Selv om jeg var god til å spille piano og hadde teoretisk kunnskap om både kirketonearter, sonatesatsform og funksjonsharmonikk, klarte jeg ikke å oppfatte slike strukturer i musikken når jeg bare lyttet til den. Heldigvis fikk jeg hjelp gjennom god lytte- og gehørundervisning. Nå er jeg selv musikkpedagog og har som jobb å hjelpe elevene mine til å utvikle deres evne til å lytte til musikk. Alle musikkpedagoger har dette ansvaret, enten man jobber i grunnskole, kulturskole, videregående skole eller høyere utdanning. «Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse» står det i fagplanen for grunnskolen. Men å lære bort lytteferdigheter er ikke bare lett.

Å veilede elevene i lytteprosessen

For den kognitive øvelsen det er å lytte til musikk, kjennetegnes av usynlighet og et nådeløst tidspress. De musikalske strukturene som skal oppfattes kan verken tas på eller pekes på. Læreren kan ikke se hva elevene oppfatter når musikken spilles. Ofte venter læreren til etter at musikken er ferdig, før hun stiller et spørsmål av typen: «Hvordan oppfattet dere taktarten og tonaliteten i dette stykket?» Hva gjør man så hvis elevene ikke kan svare?

Det hjelper kanskje, eller kanskje ikke, å «lytte igjen»? I hvert fall hjelper det elevene lite å få svaret servert. Nei, målet må være å v eilede elevene i selve lytteprosessen. Å hjelpe deres egne ører til å fokusere oppmerksomheten mot bestemte strukturer, skille noe fra noe annet, og gjøre dette «noe» klart til å organiseres og memoreres, slik at det kan gjenkjennes i annen musikk. Hvordan kan man gjøre dette på en god måte?

Ragnhild