Men hva med varslerne - hvem tar vare på dem?
Hvis varslerne visste hva de gikk til, vil de fortsatt varsle?
Ettervirkninger hos varsleren har blitt viet lite oppmerksomhet. En nærmere titt på varslerens helsesituasjon i etterkant av varsling gir foruroligende informasjon. En ny nederlandsk studie basert på 27 dybdeintervjuer med varslere i større nederlandske saker, viser at hele 85 prosent av varslerne led av alvorlig til svært alvorlig angst, i tillegg til depresjon.
Ytterligere lidelser var søvnvansker, mistillit til andre mennesker, og sosial isolasjon.
Forskerne fant at det store flertall av varslerne hadde en betydelig høyere risiko for å utvikle fysiske og mentale helseproblemer sammenlignet med den generelle populasjonen.
Ved sammenligning med andre typer utsatte grupper i samfunnet, fant de blant annet at varslernes risiko for å utvikle fysiske og mentale helseproblemer var like alvorlig som for kreftpasienter. De fant også at varslernes psykiske helseproblemer var tilsvarende alvorlig som de helseproblemene man finner hos mennesker som nylig har vært utsatt for alvorlige traumatiske opplevelser (for eksempel alvorlig ulykke / post-disaster incident).
Dette betyr at varslere har det vondt.
Vi trenger varslere, og vi ønsker varsling. Men hvis vi ikke oppretter systemer som ivaretar varsleren, risikerer vi at potensielle varslere avstår fra varsling.
Vanskelig intern varsling
Det er vanlig å skille mellom ekstern og intern varsling. Mens ekstern varsling innebærer varsel om kritikkverdige forhold utenfor egen arbeidsplass, er intern varsling rettet mot kritikkverdige forhold ved egen arbeidsplass.
Det er sannsynlig
