Den helt spesielle juristoppgaven dispasjør er en sjelden fugl blant juristenes yrkesvalg her i landet. I de siste tiårene hadde Norge hadde to dispasjører, inntil 2012. Da sluttet Bjørn Slaattens eneste kollega og siden har Slaatten stått alene igjen med oppgavene.
En dispasjør håndterer felleshavari, som er et rettslig institutt på sjørettens område. Felleshavari er at tap som følge av at ekstraordinære redningstiltak som finner sted under reisen, skal deles likt på alle som har interesser i seilasen. Et felleskap mellom last, frakt og skip.
Et typisk eksempel er beskrevet å være hvis en vareeier må ofre noe av sin last, og dermed går på et tap, for å lette skipet i en nødssituasjon eller at skipet med last må berges og det pådras store utgifter til berging. I en slik situasjon må de andre deltagerne i fellesskapet, de som har økonomiske interesse i redningstiltaket og at reisen fullføres, være med å dele tap og utgifter, hver og en etter størrelsen på sin økonomiske interesse. Noe som kan være en utfordring hvis for eksempel et skip består av en last med et stort antall kontainere, som hver inneholder en rekke varer med ulike eiere.
- Da blir en av utfordringene å finne fram til alle eierne, og å finne ut hvilken verdi de har i lasten, sier Slaatten til Juristen.
Etter å ha innhentet garantier fra de ulike, og en omfattende kontakt med partene og å ha gjort beregninger og vurderinger, utarbeider han en dispasje, som er en utgiftsfordeling.
Ensom jobb
Bjørn Slaatten leier, passende nok, kontor i Dokkveien 1 i Oslo. Hans uniform er ikke båtlue og sydvest, men dress og slips, og hans arbeidsspråk er flytende engelsk bestående av komplisert teknisk terminologi. Noe Juristens utsendte til alt hell slipper å bli utfordret på.
Slaatten leier kontor i samme kontorkompleks som advokatfirmaet Wiersholm.
- Det gjør at jeg har andre å diskutere og prate med innen et juridisk miljø da vi alle spiser lunsj i felles kantine. For øvrig er dette
