Finansfokus har pratet med to meglere som sliter med å få endene til å møtes. Med tanke på deres forhold til arbeidsgiver vil de være anonyme.
- Det er en bruk og kastmentalitet på meglere. Kulturen er fremdeles at det er hver mann for seg selv og at kampen om oppdragene er en krig. Flyter du så flyter du, synker du så får du finne på noe annet, sier Geir, som jobber som megler i en mellomstor norsk by.
- Dette er et tankesett som går igjen i de store meglerkjedene, sier Grethe, som jobber et lignende sted.
Det er et satans press om å få ting til
MÅ MAKSE MASTERCARDET
De har begge en garantilønn på omkring 300 000 inkludert feriepenger. Men dette er penger som avregnes mot salgsprovisjon. Felles for dem er også at de jobber i markeder der antallet meglere har økt, uten at antall oppdrag stiger. Det er også lang omsetningstid på eiendommene som legges ut for salg.
- Det er et satans press om å få ting til. Da jeg begynte som megler hadde jeg greit med penger på sparekontoen. Det har jeg ikke lenger. Med barn og hus holder ikke provisjonsinntektene på lang vei. Mastercardet er makset hver måned, så det går stadig feil vei, sier Geir.
- Vi har tatt en lang utdanning, men tar hele risikoen ved ansettelse. Garantilønnen kvitteres mot provisjonen, slik at når du vel selger noe så går de pengene rett til arbeidsgiver. Man blir desperat etter å få solgt noe
