Fagpressenytt

Ingen av de nye bachelorstudentene hever hverken glass eller våte paraplyer når siviløkonomenes maskotband synger om å nå «stadig nye mål, for Direksjonsmusikken vi drikker, Skål!». – Den er så streit denne dagen her, så derfor må vi underholde dere litt. Her er en quiz. Hvilken hatt er dette? spør dirigenten før tre musikanter stiller seg opp, mens en annen triller en imaginær ball mot dem og de faller til gulvet.
Ingen roper svaret, vel å merke hoier et par av jentene litt når dirigenten kaster sin egen bowlerhatt mot taket og bandet setter i gang med kjenningsmelodien til NRK-programmet «Midt i trafikken».
Ingen synger med. Er de kanskje bekymret for hva KI kan gjøre med utdanningen deres? Lurer de på om noen skal avsløre at de har brukt for mye ChatGPT på videregående og ikke
har fortjent dette? Eller er de mest bekymret for hva togaparty er for noe?
– De er mest spent på hvem de kommer på faddergruppe med, sier en av fadderne før han løper for å finne frem de hvite lakenene han skal dele ut.
Menneskelige verdier De 500 studentene som venter på å komme inn i aulaen og få immatrikuleringsbeviset sitt, har fått beskjed om å kle seg pent. De vet at de skal få velmenende råd fra scenen. De vet at de har kommet gjennom et slags nåløye. De er kremen av norsk merkantilt innstilt ungdom. De har kommet inn på det Direksjonsdirigenten kalte «den høyeste skole for handel og kultur».
De vet antakelig også, underbevisst, at det kommer til å bli en del snakk om kunstig intelligens i dag. Og i tiden fremover. Det er vanskelig å bedømme om de er vettskremte, eller om den selvsikre gangen opp til scenen for å ta imot diplomet sitt betyr at de tenker at de tross alt er smartere enn KI.
Etter at Griegs «Holberg suite» har ledet skoleadminist rasjonen inn i aulaen, får de vite litt mer om hva de har i vente.
– KI endrer hvordan vi lærer, hvordan vi arbeider, hvordan organisasjoner opererer, og hvordan avgjørelser blir tatt. Disse endringene kommer til å gå enda fortere de årene dere er her på NHH, sier rektor Helge Thorbjørnsen og stiller det retoriske spørsmålet:
– Hvilken type kunnskap blir mest verdifull i fremtiden? Jo sterkere KI blir, jo mer verdifulle blir de menneskelige evnene: kritisk refleksjon. Analytisk tenkning. Kreativitet. Etisk argumentasjon. Evnen til å skille det som er korrekt, fra det som bare virker overbevisende, sier han.
KI-alarmen går! Det er kunstige tider. Dagen etter immatrikuleringsdagen kunne nettstedet Khrono melde at «alle» landets rektorer slo alarm om KI. På forskjellig vis.
I Trondheim fortalte NTNU-rektor Tor Grande om en mor som hadde fortalt ham at sønnen ville droppe å ta utdanning. Kunstig intelligens eller en chatbot kunne gi ham det han trengte for å lykkes i arbeidslivet, mente gutten.
Rektor Klaus Mohn i Stavanger advarte studentene mot å la KI ta over tenkearbeidet. «KI kan ikke være nysgjerrig og kreativ på dine vegne», sa han.
Mens rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, sa noe av det samme: «Overlater dere tenkning og skriving til kunstig intelligens, vil dere gjøre dere selv overflødige både som deltakere i samfunnet og i arbeidslivet.»
Komikeren Ronny Cheng tok enda hardere i da han holdt tale på Harvard tidligere i år: «Alle andre talere snakker om hvordan dere må kunne mestre KI for fremtiden. Jeg sier dette: Deres generasjons misjon i fremtiden er å ødelegge KI. Drep det. I fremtiden kommer det til å stå mellom folk med substans, og folk med overflatisk kunnskap. Sørg for å jobbe hardt nok til å være på rette siden.»
Juks eller behag? Spørsmålet for de som begynner på økonomiutdanning nå, er vel kanskje: Holder det å jobbe hardt? Er det sånn at de er
utdaterte allerede idet de forlater utdanningen? At de rett og slett ramler bakpå ved å gå inn i akademia?
Dosent ved Kristiania Høyskole, Trond Blindheim, er ikke over