Ren Mat
14.03.2016
Da det var nedgangstider i 2008 gikk salget av økologisk mat drastisk ned i England. Det skjedde ikke i Sverige. Analytikere mener at grunnen var at svenskene hadde fått kunnskap om hvorfor de skulle velge økologisk fremfor konvensjonell mat, men at for britene var det mer en motesak - en trend.
ØKOLOGISK MAT selger bedre og bedre, også her i landet. Det er ingen dominerende forbrukertrend ennå, men veksten er jevn. Om nye nedgangstider vil påvirke salget negativt nå er ikke så sikkert, forbrukere er i stadig økende grad bevisste på hva de spiser. Noen for helsas skyld, men stadig flere fordi de ser sammenhengen mellom våre matvalg og hvordan jorda og husdyra har det.
Selv om økologisk mat er i vinden som aldri før, vil jeg våge å være litt kritisk når det gjelder selve produksjonen. Står alt bra til, går vi mot økt bærekraft eller er det sider ved økologisk dyrking og husdyrhold som kan og bør forbedres? TREKKER VI LINJENE bakover i tid, jeg gjør det med en viss fare for å bli oppfattet som økoromantiker, startet de små spirene til det som i dag defineres som økolandbruk på 1920-40-tallet som en reaksjon på industrialiseringa av landbruket. Maskiner erstattet trekkdyr, monokulturer erstattet vekstskifter, kunstgjødsel erstattet husdyrgjødsel og kjemiske remedier ble brukt for å rette opp feilene som oppsto i kjølvannet av det nye. På begynnelsen av 1900-tallet kom den første kunstgjødselen, syntetisk nitrogengjødsel, på markedet.
SIR ALBERT Howard (1873-1947), en av de britiske økopionerene, var vitne til denne utviklingen. Han levde mesteparten av sitt yrkesaktive liv i India der han så den gode helsa hos innfødte i uforstyrrede samfunn, og hvordan dette hang sammen med måten de drev tradisjonelt jordbruk på. Særlig viktig var en sunn jord. Å opprettholde en sunn og fruktbar jord er på ingen måte utdatert, det er en inspirasjon også for dagens bønder.
Howards store oppdagelse var å finne sammenhengen mellom mykorrhiza (sopprot) og sunn plantevekst. I boka "An Agricultural Testament" (1940) skriver han om mykorrhiza, humus og livet i jorda, og hvor viktig dette er for sunn plantevekst. Han skriv
Gå til medietSelv om økologisk mat er i vinden som aldri før, vil jeg våge å være litt kritisk når det gjelder selve produksjonen. Står alt bra til, går vi mot økt bærekraft eller er det sider ved økologisk dyrking og husdyrhold som kan og bør forbedres? TREKKER VI LINJENE bakover i tid, jeg gjør det med en viss fare for å bli oppfattet som økoromantiker, startet de små spirene til det som i dag defineres som økolandbruk på 1920-40-tallet som en reaksjon på industrialiseringa av landbruket. Maskiner erstattet trekkdyr, monokulturer erstattet vekstskifter, kunstgjødsel erstattet husdyrgjødsel og kjemiske remedier ble brukt for å rette opp feilene som oppsto i kjølvannet av det nye. På begynnelsen av 1900-tallet kom den første kunstgjødselen, syntetisk nitrogengjødsel, på markedet.
SIR ALBERT Howard (1873-1947), en av de britiske økopionerene, var vitne til denne utviklingen. Han levde mesteparten av sitt yrkesaktive liv i India der han så den gode helsa hos innfødte i uforstyrrede samfunn, og hvordan dette hang sammen med måten de drev tradisjonelt jordbruk på. Særlig viktig var en sunn jord. Å opprettholde en sunn og fruktbar jord er på ingen måte utdatert, det er en inspirasjon også for dagens bønder.
Howards store oppdagelse var å finne sammenhengen mellom mykorrhiza (sopprot) og sunn plantevekst. I boka "An Agricultural Testament" (1940) skriver han om mykorrhiza, humus og livet i jorda, og hvor viktig dette er for sunn plantevekst. Han skriv
