Loven gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, og strammer inn hvitvaskingsrutinene til mange advokater.
Nå blir det krav om at hver enkelt bedrift må tilpasse lovverket etter sin egen virksomhet, og alle klienter og oppdrag må risikovurderes uavhengig av størrelsen på advokatfirmaet.
- Det nye regelverket krever en langt mer proaktiv holdning av advokatforetakene. Styrene og den hvitvaskingsansvarlige må ha god kontroll på hva slags virksomhet alle advokatene i firmaet bedriver, sier advokat dr. juris og ekspert på hvitvasking, Niels Kristian Axelsen.
Han driver egen advokatvirksomhet i kontorfellesskap med Ro Sommernes i Oslo.
Han mener det er åpenbart at det nye regelverket vil bli krevende for de små og mellomstore advokatfirmaene, som ikke har de samme ressursene som de store.
- Noen av de små firmaene som driver hovedsakelig med prosedyre og/eller straffesaker bør kanskje vurdere om de i det hele tatt skal foreta transaksjoner. Det kan fort bli mer ressurskrevende enn det smaker.
Rutinesvikt
Reglene slår fast at hvitvaskingsansvarlig skal være en person i ledelsen. Foreløpig er dette en funksjon som ikke kan delegeres til medarbeidere eller til andre utenfor bedriften, forteller Axelsen.
- Foretar man ikke transaksjoner, kan man forenkle rutinene sine betydelig, da
