Magma
28.08.2018
SUSANN GJERDE er siviløkonom og ph.d. og er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, der hun underviser i og forsker på emner knyttet til ledelse og organisasjonspsykologi.
Susann har bakgrunn fra konsulentbransjen og var i en tiårsperiode partner i konsulentselskapet Koriander AS, som var blant de første i Norge til å tilby store bedriftsinterne lederutviklingsprogrammer med bruk av coaching.
SAMMENDRAG
Kritiske ledelsesstudier utgjør en forholdsvis ny retning innen ledelsesforskningen. Navnet fungerer som et sekkebegrep på ledelsesstudier som har til felles at de belyser ubevisste, og gjerne problematiske, antagelser i ledelsesteoriene gjennom alternative perspektiver og ser på hvilke konsekvenser disse kan ha i praksis. Kritiske studier oppfordrer oss til å ta et skritt tilbake og utforske det man tar for gitt med nye øyne, blant annet gjennom å tolke egen tolkning. Denne artikkelen gir en introduksjon til kritiske ledelsesstudier: Hva det er, hvorfor denne retningen er viktig i framtidig ledelsesforskning og -praksis, og hvordan man kan innta en mer kritisk tilnærming til ledelse. Artikkelen bruker den populære
LEDELSE SOM LØVETANN
«Ledelse har løvetannegenskaper», sa den anerkjente ledelsesforskeren Alan Bryman under et intervju jeg hadde med ham om ledelse i høyere utdanningssektor. Jeg så for meg en åker med hurtig- og viltvoksende blomster som dukket opp overalt, selv gjennom sprekker i asfalten, og var ikke helt overbevist. Men Professor Bryman snakket om den avblomstrede løvetannen slik den står foran deg hvit og myk, helt til en lett vind stryker forbi og sprer alle de små flyverne. Det er vanskelig å få skikkelig taket på ledelse, for denne innflytelsesprosessen går fort i oppløsning når vi forsøker å ta den nærmere i ettersyn.
ledelsesteorien om autentisk ledelse som case for å vise hvordan man kan oppdage feilaktige og problematiske grunnantagelser (slik som at autentiske ledere alltid handler konsistent og i tråd med egne verdier) og deres konsekvenser, for så å utfordre disse. Artikkelen bidrar til ledelsesteori og -praksis gjennom en oversikt over de viktigste problematiske antagelsene som kritiske studier utfordrer, og et kritisk dypdykk ned i én spesifikk teori som viser hvordan og hvorfor vi bør stoppe opp fra tid til annen og tenke gjennom våre antagelser omkring ledelse, uavhengig av om vi befinner oss i lederroller, er ansatte uten personalansvar, lederutviklere eller ledelsesforskere.
Til tross for at det er vanskelig å sette fingeren på hvor, når, hvorfor og hvordan ledelse oppstår, kan vi gjennom majoriteten av ledelsesforskning, spesielt den som kommer fra Nord-Amerika, fort bli forledet til å tro at ledelse er en objektiv, konkret og spesifikk atferd knyttet til ledere med formål om å skape materiell vekst og effektivitet, og at atferden kan og bør utøves konsistent av individer på tvers av ulike kontekster og over tid (Sinclair, 2007). Kritiske ledelsesstudier er et samlebegrep for ledelsesstudier som stiller spørsmål ved disse (ofte ubevisste) antagelsene i ledelseslitteraturen, det verdenssynet de forfekter, og det vokabularet som brukes, og som viser hvilke uante og til tider negative konsekvenser disse kan få (Collinson, 2011).
Artikkelen starter med en kort presentasjon av kritiske ledelsesstudier og de viktigste antagelsene som kritiske studier har belyst (for en mer grundig gjennomgang, se Alvesson & Spicer, 2014; Sinclair, 2007; Taylor & Ford, 2017), før den tar for seg den populære ledelsesteorien om autentisk ledelse og viser hvordan man gjennom en kritisk gjennomgang kan bli oppmerksom på problematiske antagelser og reflektere over hva disse betyr for videre forskning og praksis. Artikkelen avslutter med en refleksjon omkring hvordan kritiske perspektiver kan bidra til å forbedre framtidig ledelsesforskning og praksis, og en oppfordring til alle om å innta en utforskende undring overfor ledelse for slik å kunne påvirke at nye former for ledelse trer fram.
HVA GJØR KRITISKE LEDELSESSTUDIER?
Under denne paraplyen av ledelsesforskning finnes det dem som er skeptiske og spørrende til om ledelse alltid er bra, om det trengs, og om det i det hele tatt er ledelse som oppstår (f.eks. Alvesson & Sveningsson, 2003), og andre som er mer positivt innstilt til ledelse, men som likefullt ønsker å skape progressiv endring i formålet med ledelse og ledelsespraksis (f.eks. Sinclair, 2007). Felles for disse kritiske studiene er et overordnet mål om å skape en dypere forståelse for ledelse som et komplekst, sosialt fenomen som er integrert i ulike kontekster (Taylor & Ford, 2017).
I stedet for å ta tingenes tilstand og de underliggende antagelsene om ledelse for gitt, utforsker kritiske studier våre antagelser fra nye vinkler. Gjennom spørsmål og alternative forklaringsrammer åpner de øynene våre for mekanismer og konsekvenser vi kanskje ikke er klar over, og setter oss slik bedre i stand til å forsøke å endre disse når de strider imot hva vi ønsker. Spørsmål som utforskes, er blant annet: Finnes ledelse, eller er det kanskje fordekt makt? Er ledelse alltid ønskelig? Hva med å tilrettelegge for effektive folkemord utøvd av motiverte følgere - er det ledelse? Hvem og hva er ledelse til for? Er vekst, effektivitet og dominans gitte mål for ledelse? Hva i kulturen, strukturen og historien gjør at ledelse oppstår? Hvorfor er det en så stor makt-ubalanse i leder-følger-relasjonene, og burde det være slik? De mange spørsmålene som kritiske studier forsøker å finne svar på, avdekker en rekke uante konsekvenser, slik som at det i den vestlige verden lenge har fått råde en maskulin, konkurranseorientert, aggressiv, kontrollerende og individualistisk orientert atferd som har vært med på å bestemme hvordan vi tenker at ledelse ser ut (Sinclair, 2007).
HVILKE KONSEKVENSER KAN ANTAGELSER HA?
Kritiske studier har påpekt hvordan heroiske forestillinger av ledere har ført til at heroiske og ledersentris
Gå til medietSAMMENDRAG
Kritiske ledelsesstudier utgjør en forholdsvis ny retning innen ledelsesforskningen. Navnet fungerer som et sekkebegrep på ledelsesstudier som har til felles at de belyser ubevisste, og gjerne problematiske, antagelser i ledelsesteoriene gjennom alternative perspektiver og ser på hvilke konsekvenser disse kan ha i praksis. Kritiske studier oppfordrer oss til å ta et skritt tilbake og utforske det man tar for gitt med nye øyne, blant annet gjennom å tolke egen tolkning. Denne artikkelen gir en introduksjon til kritiske ledelsesstudier: Hva det er, hvorfor denne retningen er viktig i framtidig ledelsesforskning og -praksis, og hvordan man kan innta en mer kritisk tilnærming til ledelse. Artikkelen bruker den populære
LEDELSE SOM LØVETANN
«Ledelse har løvetannegenskaper», sa den anerkjente ledelsesforskeren Alan Bryman under et intervju jeg hadde med ham om ledelse i høyere utdanningssektor. Jeg så for meg en åker med hurtig- og viltvoksende blomster som dukket opp overalt, selv gjennom sprekker i asfalten, og var ikke helt overbevist. Men Professor Bryman snakket om den avblomstrede løvetannen slik den står foran deg hvit og myk, helt til en lett vind stryker forbi og sprer alle de små flyverne. Det er vanskelig å få skikkelig taket på ledelse, for denne innflytelsesprosessen går fort i oppløsning når vi forsøker å ta den nærmere i ettersyn.
ledelsesteorien om autentisk ledelse som case for å vise hvordan man kan oppdage feilaktige og problematiske grunnantagelser (slik som at autentiske ledere alltid handler konsistent og i tråd med egne verdier) og deres konsekvenser, for så å utfordre disse. Artikkelen bidrar til ledelsesteori og -praksis gjennom en oversikt over de viktigste problematiske antagelsene som kritiske studier utfordrer, og et kritisk dypdykk ned i én spesifikk teori som viser hvordan og hvorfor vi bør stoppe opp fra tid til annen og tenke gjennom våre antagelser omkring ledelse, uavhengig av om vi befinner oss i lederroller, er ansatte uten personalansvar, lederutviklere eller ledelsesforskere.
Til tross for at det er vanskelig å sette fingeren på hvor, når, hvorfor og hvordan ledelse oppstår, kan vi gjennom majoriteten av ledelsesforskning, spesielt den som kommer fra Nord-Amerika, fort bli forledet til å tro at ledelse er en objektiv, konkret og spesifikk atferd knyttet til ledere med formål om å skape materiell vekst og effektivitet, og at atferden kan og bør utøves konsistent av individer på tvers av ulike kontekster og over tid (Sinclair, 2007). Kritiske ledelsesstudier er et samlebegrep for ledelsesstudier som stiller spørsmål ved disse (ofte ubevisste) antagelsene i ledelseslitteraturen, det verdenssynet de forfekter, og det vokabularet som brukes, og som viser hvilke uante og til tider negative konsekvenser disse kan få (Collinson, 2011).
Artikkelen starter med en kort presentasjon av kritiske ledelsesstudier og de viktigste antagelsene som kritiske studier har belyst (for en mer grundig gjennomgang, se Alvesson & Spicer, 2014; Sinclair, 2007; Taylor & Ford, 2017), før den tar for seg den populære ledelsesteorien om autentisk ledelse og viser hvordan man gjennom en kritisk gjennomgang kan bli oppmerksom på problematiske antagelser og reflektere over hva disse betyr for videre forskning og praksis. Artikkelen avslutter med en refleksjon omkring hvordan kritiske perspektiver kan bidra til å forbedre framtidig ledelsesforskning og praksis, og en oppfordring til alle om å innta en utforskende undring overfor ledelse for slik å kunne påvirke at nye former for ledelse trer fram.
HVA GJØR KRITISKE LEDELSESSTUDIER?
Under denne paraplyen av ledelsesforskning finnes det dem som er skeptiske og spørrende til om ledelse alltid er bra, om det trengs, og om det i det hele tatt er ledelse som oppstår (f.eks. Alvesson & Sveningsson, 2003), og andre som er mer positivt innstilt til ledelse, men som likefullt ønsker å skape progressiv endring i formålet med ledelse og ledelsespraksis (f.eks. Sinclair, 2007). Felles for disse kritiske studiene er et overordnet mål om å skape en dypere forståelse for ledelse som et komplekst, sosialt fenomen som er integrert i ulike kontekster (Taylor & Ford, 2017).
I stedet for å ta tingenes tilstand og de underliggende antagelsene om ledelse for gitt, utforsker kritiske studier våre antagelser fra nye vinkler. Gjennom spørsmål og alternative forklaringsrammer åpner de øynene våre for mekanismer og konsekvenser vi kanskje ikke er klar over, og setter oss slik bedre i stand til å forsøke å endre disse når de strider imot hva vi ønsker. Spørsmål som utforskes, er blant annet: Finnes ledelse, eller er det kanskje fordekt makt? Er ledelse alltid ønskelig? Hva med å tilrettelegge for effektive folkemord utøvd av motiverte følgere - er det ledelse? Hvem og hva er ledelse til for? Er vekst, effektivitet og dominans gitte mål for ledelse? Hva i kulturen, strukturen og historien gjør at ledelse oppstår? Hvorfor er det en så stor makt-ubalanse i leder-følger-relasjonene, og burde det være slik? De mange spørsmålene som kritiske studier forsøker å finne svar på, avdekker en rekke uante konsekvenser, slik som at det i den vestlige verden lenge har fått råde en maskulin, konkurranseorientert, aggressiv, kontrollerende og individualistisk orientert atferd som har vært med på å bestemme hvordan vi tenker at ledelse ser ut (Sinclair, 2007).
HVILKE KONSEKVENSER KAN ANTAGELSER HA?
Kritiske studier har påpekt hvordan heroiske forestillinger av ledere har ført til at heroiske og ledersentris
