Kjøkkenskriveren
12.06.2018
Da Kost- og ernæringsforbundet så dagens lys i etterkrigsåret 1948 var helsemyndighetenes fremste oppgave å sikre at nordmenn fikk i seg nok mat. I dag handler folkehelsearbeidet mye om å trene opp befolkningens evne til å stå imot fristelser.
I 1948 var det fortsatt knapphet på mat her i landet. Både mattilbudet og tilgjengeligheten var begrenset. Det var også bakgrunnen for at Oslo-frokosten ble innført på skolene i hovedstaden noen år tidligere. Måltidet skulle sikre at elevene fikk i seg nødvendig mat og vitaminer i løpet av skoledagen.
- Kari og Ola Nordmann brukte for 70 år siden 40 prosent av husholdningsbudsjettet på mat. Butikkene stengte kl. 17.00 og brus var noe man drakk en sjelden gang til fest. Pølsemeny på bensinstasjoner eksisterte ikke. I dag utgjør maten kun 11 prosent av budsjettet. Mat er tilgjengelig overalt - hele døgnet - og porsjonene blir bare større og større. Brus er blitt en billig hverdagsdrikk, og med skrukork og plast kan den være fast følge hvor som helst. Vi ønsker oss kanskje ikke tilbake til 1948, men dagens tilbud stiller enorme krav til hver og en av oss om å vise viljestyrke og evne til å stå imot fristelser, sier Henriette Øien.
Hun legger til at verden går framover - også innen folkehelse; Levealderen øker, inntaket av transfett har gått betydelig ned og kun 11 prosent av befolkningen er i dag dagligrøykere.
BRENNER FOR ERNÆRING
Henriette Øien har jobbet med folkehelsearbeid hele sitt voksne liv. Hun utdannet seg til klinisk ernæringsfysiolog på midten av 1980-tallet. Deretter jobbet hun på sykehus i 11 år. I 1998 ble hun ansatt i det som den gang het Statens ernæringsråd, og som i 2002 ble en del av Helsedirektoratet. I Helsedirektoratet er hun leder for avdeling folkesykdommer, som ligger under divisjon folkehelse og forebygging. Med folkesykdommer menes ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. I avdelingens arbeid inngår også store deler av ernæringsfeltet.
Selv sier hun at hun brenner for ernæring, forebygging av sykdom og å utvikle strukturelle tiltak som gjør det enklere for folk flest å velge et sunt kosthold.
- Det er krevende å endre livsstil og mange trenger hjelp til å etablere nye levevaner. Dette er noe vi jobber mye med blant annet gjennom å understøtte kommunene sitt arbeid med å etablere og utvikle kommunale frisklivssentraler, sier Øien, på vei opp til kontoret i 6. etasje i Helsedirektoratet.
DEN VANSKELIGE BALANSEN
Offisielle norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet ble
Gå til mediet- Kari og Ola Nordmann brukte for 70 år siden 40 prosent av husholdningsbudsjettet på mat. Butikkene stengte kl. 17.00 og brus var noe man drakk en sjelden gang til fest. Pølsemeny på bensinstasjoner eksisterte ikke. I dag utgjør maten kun 11 prosent av budsjettet. Mat er tilgjengelig overalt - hele døgnet - og porsjonene blir bare større og større. Brus er blitt en billig hverdagsdrikk, og med skrukork og plast kan den være fast følge hvor som helst. Vi ønsker oss kanskje ikke tilbake til 1948, men dagens tilbud stiller enorme krav til hver og en av oss om å vise viljestyrke og evne til å stå imot fristelser, sier Henriette Øien.
Hun legger til at verden går framover - også innen folkehelse; Levealderen øker, inntaket av transfett har gått betydelig ned og kun 11 prosent av befolkningen er i dag dagligrøykere.
BRENNER FOR ERNÆRING
Henriette Øien har jobbet med folkehelsearbeid hele sitt voksne liv. Hun utdannet seg til klinisk ernæringsfysiolog på midten av 1980-tallet. Deretter jobbet hun på sykehus i 11 år. I 1998 ble hun ansatt i det som den gang het Statens ernæringsråd, og som i 2002 ble en del av Helsedirektoratet. I Helsedirektoratet er hun leder for avdeling folkesykdommer, som ligger under divisjon folkehelse og forebygging. Med folkesykdommer menes ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. I avdelingens arbeid inngår også store deler av ernæringsfeltet.
Selv sier hun at hun brenner for ernæring, forebygging av sykdom og å utvikle strukturelle tiltak som gjør det enklere for folk flest å velge et sunt kosthold.
- Det er krevende å endre livsstil og mange trenger hjelp til å etablere nye levevaner. Dette er noe vi jobber mye med blant annet gjennom å understøtte kommunene sitt arbeid med å etablere og utvikle kommunale frisklivssentraler, sier Øien, på vei opp til kontoret i 6. etasje i Helsedirektoratet.
DEN VANSKELIGE BALANSEN
Offisielle norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet ble
