Fagpressenytt

Spørsmål som ofte går igjen, er blant annet hva slags informasjon arbeidsgiveren kan kreve av den sykmeldte, hva arbeidstaker kan kreve av oppfølging og tilrettelegging fra arbeidsgiver, og hva man må finne seg i av endrede arbeidsoppgaver.
Bestemmelser om oppfølging av sykmeldte finner man i arbeidsmiljøloven § 4-6 og i folketrygdloven kapittel 8 og kapittel 25. Det viktigste formålet med reglene om sykefraværsoppfølging er å hindre langvarig sykefravær.
Når en arbeidstaker blir syk, er det arbeidsgiver som har hovedansvaret for sykefraværsoppfølgingen.
Hvordan denne oppfølgingen konkret skal gjennomføres, skal følge av retningslinjer nedfelt i virksomhetens HMS-rutiner. Merk at arbeidsgiver i oppfølgingsarbeidet aldri har krav på å få vite hva arbeidstakers diagnose er. Det er opp til den enkelte arbeidstaker om dette er noe man ønsker å informere om.
Selv om arbeidsgiver har hovedansvaret for oppfølgingen, har ikke den sykmeldte anledning til å forholde seg passiv i sykmeldingsperioden; arbeidstakeren har en medvirkningsplikt. En unnlatelse av å følge opp denne forpliktelsen vil blant annet ha direkte innvirkning på retten til sykepenger: Sykepengeretten bortfaller hvis den sykmeldte arbeidstakeren uten rimelig grunn unnlater å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner eller unnlater å delta i dialogmøter. Unnlater man å medvirke, vil dette også kunne gi grunnlag for arbeidsrettslige konsekvenser fra arbeidsgivers side.
I det videre gjennomgås hovedtrekkene i kravene til oppfølging av sykmeldte arbeidstakere i kronologisk rekkefølge.

OPPFØLGINGSPLAN - SÅ TIDLIG SOM MULIG OG SENEST INNEN FIRE UKERS SYKEFRAVÆR
Arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at det utarbeides en skriftlig oppfølgingsplan så tidlig som mulig og senest innen de fire første ukene av sykmeldingsperioden. Oppfølgingsplanen er et dynamisk dokument som skal anvendes underveis i sykefraværsløpet i dia