I over 20 år har prosten i Vestre Aker, Trond Bakkevig, ledet et interreligiøst dialogforum i Jerusalem. Bakkevig har reist frem og tilbake siden 1995 i et forsøk på å bygge broer mellom Det hellige lands hardnakkede og tidvis uforsonlige religiøse grupper. Tanken er at ettersom religion i stor grad er en del av konflikten mellom israelere og palestinere, kan forsoning mellom religiøse grupper muligens bidra til forsoning på andre områder også.
Det er på papiret. I virkeligheten har ideen om forsoning i Jerusalems putrende interreligiøse gryte både formodningen og empirien mot seg (noe trolig en rekke andre norske freds- og bistandsinitiativ har hatt tidligere). De ulike religiøse gruppene har ofte utvist en usvikelig evne til å rive opp gamle sår, for deretter å så nye frø til fremtidig konflikt. Bakkevig, og hans team i Mellomkirkelig råd, har med andre ord ikke hatt det enkleste utgangspunktet, og muligens en litt naiv endringsteori.
Lite oppmuntrende evaluering
Hvordan har det så gått til nå? Nylig kom det en evaluering av prosjektet. Det er ikke direkte oppmuntrende lesing. Evalueringsteamet fremholder at det fremste resultatet er at prosjektet fortsatt tusler og går.
Om dialogforumet fortsatt hadde eksistert uten raus og tålmodig støtte fra Norge, er usikkert. Evalueringen påpeker at flere av aktivitetene som Bakkevig & co har initiert, ikke har blitt fullført etter planen, eller ikke nådd sine mål. Disse svakhetene skyldes ikke bare den krevende konteksten, men også prosjektgruppens manglende strategi, planlegging og oppfølging.
I tillegg understrekes det i evalueringen at forumet for øyeblikket lider under manglende relevans og interesse fra både politiske og andre involverte aktører, og følgelig kun er i et slags «opprettholdelse-modus».
Tar vi av oss de lyserosa fredsnasjonsbrillene, virker prosjektet tilsynelatende lite bærekraftig og tungt avhengig av én person, nemlig primus motor Bakkevig. Utenriksdepartementet holder likevel liv i prosjektet blant annet fordi d
