Jeg sto der sammen med en eldre tjenestemann med tilhørende lang fartstid i etaten. Det var lite pensum i emnet. I psykologi var det en lærebok i politipsykologi og litt «klipp og lim»-artikler fra andre profesjonsutdanninger, lite tilpasset politiet. Jeg snakket om kommunikasjon, det å vise respekt, etiske dilemma osv. Da jeg var ferdig, kom følgende salve fra min gode kollega:
«Jeg husker et oppdrag. Vi kom inn i den kjipe leiligheten. Der satt den feite dama. Hun fylte hele to-seteren! Hun satt der å rugga!».
Deretter kom innføringen i teknikken på hvordan få uvillige mennesker ut av trange rom.
Hvorfor innleder jeg med denne historien?
Jo, for å fortelle at det er ikke mer enn 15 til 20 år siden mye i politifagene var slik som dette. Historiefortelling, med mer eller mindre systematisk samlede erfaringer. Noe var helt klart nyttig, og alt var ikke som i fortellingen her i starten. Holdninger har selvsagt også endret seg, men det har også kunnskap og metoder.
