Fagpressenytt

Dette kan være direkte kostnader som tidsbruk, og det kan være mer indirekte kostnader som offentliggjøring av intern informasjon som konkurrenter dermed kan bruke. Reglene er iverksatt fordi man mener de skal ha positive effekter for det samfunnet man ønsker. Det er imidlertid ulike syn på omfanget av regulering. Innen regulering av næringslivet tar mange av reglene utgangspunkt i ønsket om frie markeder, for eksempels EUs grunnleggende prinsipp om fri bevegelighet for mennesker, varer, tjenester og kapital på tvers av landegrenser. Man kunne tro at man da ville begrense omfanget av reguleringer og la markedsaktørene selv avgjøre de optimale løsningene. Det siste hundreåret har imidlertid avstanden mellom investorer og ledelse økt, og man har sett en rekke eksempler på skandaler og kriser som følge av at ledere har vektlagt egen vinning til skade for selskapet, investorer og samfunnet. I kjølvannet av slike større og mindre skandaler og kriser øker markedets ønske om bedre regulering. Det frie markedet ønsker reguleringer som beskytter aktørene i markedet gjennom rammebetingelser som sikrer effektive markeder. Enkelte hevder at det som bidrar til effektive markeder, også gagner samfunnet. Andre hevder at frie markeder har en del negative konsekvenser for samfunnet, og at regelverket også må utformes for å redusere slike negative konsekvenser.
En av utfordringene ved utforming av regelverk er uansett å vite om regelverket vil gi de ønskede effektene. Ofte vil det være behov for å endre regelverket. Det kan være en rekke årsaker til endri