Fagpressenytt

Lovteksten er modernisert og tilpasset bruk av elektroniske løsninger. Det betyr at selskapsdokumentasjon kan lages, signeres og oppbevares elektronisk. Likeså er hovedregelen at selskapet kan kommunisere med aksjonærene gjennom elektroniske løsninger. Lovteksten skal være teknologinøytral: Det er for eksempel bevisst valgt å ikke skrive inn e-post som kanal i bestemmelsen om meldinger - slik at lovteksten ikke blir til hinder for fremtidens løsninger. Det er store og åpenbare fordeler med denne moderniseringen og klargjøringen av at elektroniske løsninger kan brukes. Jeg vil imidlertid også peke på to ulemper:

• Oppbevaringstid: Aksjelovutvalgets forslag om en begrensning av kravet til fem år er ikke fulgt opp, tvert imot. Det er i stedet funnet grunn til å presisere at oppbevaringstiden er «evig», i alle fall så lenge selskapet eksisterer pluss ytterligere ti år regnet fra avvikling. Presiseringen er lagt inn i lovteksten for selskapets stiftelsesdokument og alle etterfølgende protokoller fra styre og generalforsamlinger. En detalj kan nevnes i tillegg: Opplysninger om tidligere aksjonærer skal oppbevares i ti år, denne bestemmelsen er videreført uendret i aksjeloven § 4-7.
• Forskriftsregulering: Lovteksten åpner for ytterligere krav i forskrift, for eksempel sikkerhetsnivået for elektronisk signatur. Dette er uheldig fordi regelverket blir vanskeligere tilgjengelig, og fordi det kan skapes usikkerhet om hva som egentlig gjelder. Mitt syn er at så lenge ikke forskriftsbestemmelser er gitt, kan man forholde seg ordrett til lovteksten og trenger ikke å ta hensyn til ekstrakrav utover det som fremgår av teksten. Det vil for eksempel være selskapet som avgjør hva som er akseptabelt sikkerhetsnivå for elektronisk signering. Den norske revisorforening har samme syn på saken.1
1. https://www.revisorforeningen.no/fag/nyheter/elektronisk-signatur/
JUSTERING AV § 3-5 OM HANDLEPLIKT
Krav til forsvarlig egenkapital og likviditet videreføres uendret. Det er også fortsatt styrets ansvar å følge med på situasjonen, og styret har handleplikt dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Endringen er fjerning av det tidligere «matematiske» kravet til handleplikt dersom selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. En nyttig opprydding: Enten er egenkapitalen forsvarlig selv om halvparten eller mer av aksjekapitalen er tapt, eller så er egenkapitalen for lav, og det er da uansett handleplikt. Det sentrale er videreført: At det handler om reell egenkapital og forsvarlig likviditet, samt at styret har oppfølgingsansvar og handleplikt.

FORENKLET GENERALFORSAMLING - KLARERE / MER TILGJENGELIG REGULERING
Reglene om forenklet generalforsamling var av mange oppfattet som kronglete og lite tilgjengelige, slik at de sjelden ble brukt. Lovbestemmelsene er nå klargjort og bør legge langt bedre til rette for at forenklingen benyttes. Dette handler om noe som er meget vanlig i praksis for mindre selskaper, nemlig at generalforsamling ikke er et møte, men egentlig består i å få laget en protokoll over hva som blir enstemmig bestemt. Bestemmelsen egner seg for enstemmige beslutninger, og i protokollen skal det fremgå at det er forenklet generalforsamling.

BEDRET MULIGHET FOR Å DELTA PÅ GENERALFORSAMLING V