Magma
12.12.2017
Coworking spaces har vokst frem som et tilbud til gründere på siden av det offentlige tilbudet, og antallet coworking spaces i Norge øker raskt. Coworking spaces er kontorlokaler hvor gründere, selvstendig næringsdrivende, frilansere og andre kan leie kontorplasser, og sammen skaper medlemmene et arbeidsfellesskap. Denne kvalitative studien omhandler gründere som er tilknyttet et coworking space.
... Formålet er å bidra til mer kunnskap om dette fenomenet. Et coworking space tilbyr gründere fysiske kontorlokaler og arrangerer varierte kurs og seminarer tilpasset gründeres behov. Studiet viser at involveringen i et coworking space i stor grad kan forenkle ressursanskaffelser for gründere i oppstartsfasen, forutsatt at gründeren engasjerer seg i fellesskapet, og ikke bare bruker det som kontorplass. Det er særlig nettverket som skapes, som er kilde til ulike ressurser for gründerne som engasjerer seg i fellesskapet. 1 INNLEDNING
Årlig etableres det flere tusen nye aksjeselskap i Norge av gründere som har en forretningsidé de ønsker å realisere, men mange av disse lykkes ikke. I Norge tilbys flere ulike offentlige virkemidler for å støtte gründerne i oppstartsfasen med formål å skape levedyktige og vekstkraftige bedrifter. Med støtte fra Siva finnes det for eksempel en rekke næringshager og inkubatorer. Disse tilbyr lokaler og ulike tjenester til gründere som forsøker å lykkes med å realisere innovasjoner og å skape ny virksomhet. Inkubatorer har utviklet seg fra primært å tilby samlokalisering av gründerbedrifter noen tiår tilbake, til i dag å levere en rekke ulike tjenester for å bistå gründerne gjennom oppstartsfasen (Bruneel mfl. , 2012), ofte beskrevet som en inkubasjonsprosess. I senere tid har det også vokst frem lignende private initiativer, såkalte coworking spaces.
Et coworking space er et kontorfellesskap for gründere, selvstendig næringsdrivende, frilansere og andre. Medlemmene skaper til sammen et arbeidsfel-lesskap, noe som forsterkes ved at coworking spacet også har ulike felles arrangementer for medlemmer og andre. Figur 1 gir en oversikt over noen populære coworking spaces i Norge. Coworking spaces kan sammenlignes med inkubatorer slik de var i den tidlige fasen. En inkubator tilbyr et inkubatorprogram for oppstartsbedrifter der ansatte rådgivere aktivt bidrar til utviklingen. Intensjonen til et coworking space er å generere interaksjoner, forbedre kreativiteten og gi en følelse av felleskap (Fuzi mfl. , 2015), uten at bedriftene går gjennom en strukturert prosess med rådgivning, slik som i en inkubasjonsprosess. Det er slik sett et enklere tilbud enn inkubatoren gir. Likevel velger noen gründere coworking space i stedet for inkubator.
I dette studiet har vi undersøkt hvordan et coworking space bidrar til å dekke noen av behovene gründerne har i oppstartsfasen, og hvilken verdi gründerne ser i tilknytningen til et coworking space. Problemstillingen er:
Hvordan opplever gründere at involveringen i et coworking space bidrar til å realisere deres forretningsidé?
Vi redegjør først for hva et coworking space er, og beskriver deretter et teoretisk rammeverk som knytter tilbudet fra coworking space til gründernes ressursbehov i bedriftsoppstartsprosessen. Deretter presenterer vi vår egen studie blant gründere i to coworking spaces i Trondheim: DIGS og Work-Work.
2 HVA ER ET COWORKING SPACE? Coworking spaces beskrives som et nytt fenomen fordi det skiller seg fra gamle modeller for delt kontorplass (selvorganisert eller ikke) ved at et coworking space tilbyr kortsiktig utleie av kontorpulter på daglig, ukentlig eller månedlig basis (Merkel, 2015). Begrepet
coworking refererer til praksisen rundt å jobbe ved siden av hverandre i et fleksibelt og delt kontorlandskap. Coworking spaces tilbyr fleksible og kostnadseffektive, gruppeorienterte arbeidsområder. Dette skal forenkle samarbeid, samhandling og nettverksbygging mellom medlemmene (Fuzi mfl. , 2015).
De fleste coworking spaces tilbyr ulike typer medlemskap hvor man betaler en fastsatt sum basert på hvilke tjenester man får tilgang til. Ved å ta en titt på hjemmesidene til ulike coworking spaces ser en at typiske tjenester som tilbys, er kontorplass 24/7, internett, møterom, kjøkken, gratis kaffe/te, kopimaskin og faks, ulike arrangementer, foredrag/kurs og renhold.
I tillegg er kontorlokalene gjerne fasilitert med arrangementslokaler og kafé for gründerne, noen steder tilbyr også prototypeverksted eller lignende. Typer medlemskap varierer. Ofte finnes det ulike medlemskap knyttet til om en ønsker en fast eller fleksibel kontorplass. Flere coworking spaces gir gründerne muligheten til å ha muligheten til å ha drop-in-medlemskap. Da betales en sum hver gang kontorplassen benyttes. Selv om det konkrete tilbudet først og fremst er kontorplass med tilhørende fasiliteter, er antagelsen gjerne at fellesskapet mellom coworkerne har en verdi. Dette forsterkes gjennom ulike typer arrangementer og sosiale aktiviteter. Gründeren/-erne som har startet opp coworking spacet, fungerer gjerne som fasilitatorer og tar seg av opptak av nye medlemsbedrifter og koordinering og planlegging av arrangementene som holdes. For å kunne forstå fenomenet coworking space og hvordan det appellerer til entreprenøren, har vi undersøkt hvordan det bidrar til å hjelpe gründerne i oppstartsprosessen, og hvordan gründerne opplever at det gir dem verdi.
3 OPPSTARTSPROSESSEN
Entreprenørskapsprosesser handler om å skape, evaluere og organisere nye forretningsmuligheter. En forretningsmulighet er en idé om noe man tror vil kunne skape verdi for andre. Organisering er en prosess for å skape en ny organisasjon over tid (Nielsen mfl. , 2012). Fayolles (2003) prosessmodell gir et overordnet bilde av utviklingen av en ny bedrift og beskriver bedriftsoppstartsprosessen som delt inn i fem faser: entreprenøriell idé, mulighet, prosjekt, fremvoksende organisasjon og stabil organisasjon, se figur 2. Hver fase medfører ulike behov. I løpet av prosessen skjer en utprøving av ideen samtidig som det gradvis investeres mer ressurser (Davidsson & Gordon, 2012). Tidlig utprøving mot eksterne aktører som potensielle kunder og samarbeidspartnere er viktig, siden det å forkaste et prosjekt i etableringsfasen vil føre til et mye større tap av ressurser enn en forkastet idé tidlig (Sarasvathy, 2001). Noen entreprenører formaliserer selskapet før de har vurdert om ideen er realiserbar, og om det faktisk er behov for det de ønsker å tilby markedet. For noen stopper prosessen opp - ofte blir prosjekter utsatt på ubestemt tid av ulike årsaker (Davidsson & Gordon, 2012). Oppstartsprosessen er kompleks, og progresjonen fra idé til en stabil organisasjon vil ikke alltid skje i rekkefølgen som figur 2 viser. Under hele prosessen må en vurdere om man skal fortsette ett steg videre, om man må gå ett eller flere steg tilbake, eller om man må forkaste hele forretningsutviklingen.
I entreprenørskapslitteraturen vektlegges stadig viktigheten av ressurser for å kunne følge opp en forretningsmulighet. Et coworking space skal bidra til å gi gründere i oppstartsfasen tilgang til verdifulle ressurser. Vi inntar et bredt perspektiv på ressurser, i tråd med ressursbasert teori, og setter det i sammenheng med kunnskap om hvordan et coworking space fungerer.
4 RESSURSER SOM TILBYS I ET COWORKING SPACE
Barney (1991) definerer ressurser som «all assets, capabilities, organizational
Gå til medietÅrlig etableres det flere tusen nye aksjeselskap i Norge av gründere som har en forretningsidé de ønsker å realisere, men mange av disse lykkes ikke. I Norge tilbys flere ulike offentlige virkemidler for å støtte gründerne i oppstartsfasen med formål å skape levedyktige og vekstkraftige bedrifter. Med støtte fra Siva finnes det for eksempel en rekke næringshager og inkubatorer. Disse tilbyr lokaler og ulike tjenester til gründere som forsøker å lykkes med å realisere innovasjoner og å skape ny virksomhet. Inkubatorer har utviklet seg fra primært å tilby samlokalisering av gründerbedrifter noen tiår tilbake, til i dag å levere en rekke ulike tjenester for å bistå gründerne gjennom oppstartsfasen (Bruneel mfl. , 2012), ofte beskrevet som en inkubasjonsprosess. I senere tid har det også vokst frem lignende private initiativer, såkalte coworking spaces.
Et coworking space er et kontorfellesskap for gründere, selvstendig næringsdrivende, frilansere og andre. Medlemmene skaper til sammen et arbeidsfel-lesskap, noe som forsterkes ved at coworking spacet også har ulike felles arrangementer for medlemmer og andre. Figur 1 gir en oversikt over noen populære coworking spaces i Norge. Coworking spaces kan sammenlignes med inkubatorer slik de var i den tidlige fasen. En inkubator tilbyr et inkubatorprogram for oppstartsbedrifter der ansatte rådgivere aktivt bidrar til utviklingen. Intensjonen til et coworking space er å generere interaksjoner, forbedre kreativiteten og gi en følelse av felleskap (Fuzi mfl. , 2015), uten at bedriftene går gjennom en strukturert prosess med rådgivning, slik som i en inkubasjonsprosess. Det er slik sett et enklere tilbud enn inkubatoren gir. Likevel velger noen gründere coworking space i stedet for inkubator.
I dette studiet har vi undersøkt hvordan et coworking space bidrar til å dekke noen av behovene gründerne har i oppstartsfasen, og hvilken verdi gründerne ser i tilknytningen til et coworking space. Problemstillingen er:
Hvordan opplever gründere at involveringen i et coworking space bidrar til å realisere deres forretningsidé?
Vi redegjør først for hva et coworking space er, og beskriver deretter et teoretisk rammeverk som knytter tilbudet fra coworking space til gründernes ressursbehov i bedriftsoppstartsprosessen. Deretter presenterer vi vår egen studie blant gründere i to coworking spaces i Trondheim: DIGS og Work-Work.
2 HVA ER ET COWORKING SPACE? Coworking spaces beskrives som et nytt fenomen fordi det skiller seg fra gamle modeller for delt kontorplass (selvorganisert eller ikke) ved at et coworking space tilbyr kortsiktig utleie av kontorpulter på daglig, ukentlig eller månedlig basis (Merkel, 2015). Begrepet
coworking refererer til praksisen rundt å jobbe ved siden av hverandre i et fleksibelt og delt kontorlandskap. Coworking spaces tilbyr fleksible og kostnadseffektive, gruppeorienterte arbeidsområder. Dette skal forenkle samarbeid, samhandling og nettverksbygging mellom medlemmene (Fuzi mfl. , 2015).
De fleste coworking spaces tilbyr ulike typer medlemskap hvor man betaler en fastsatt sum basert på hvilke tjenester man får tilgang til. Ved å ta en titt på hjemmesidene til ulike coworking spaces ser en at typiske tjenester som tilbys, er kontorplass 24/7, internett, møterom, kjøkken, gratis kaffe/te, kopimaskin og faks, ulike arrangementer, foredrag/kurs og renhold.
I tillegg er kontorlokalene gjerne fasilitert med arrangementslokaler og kafé for gründerne, noen steder tilbyr også prototypeverksted eller lignende. Typer medlemskap varierer. Ofte finnes det ulike medlemskap knyttet til om en ønsker en fast eller fleksibel kontorplass. Flere coworking spaces gir gründerne muligheten til å ha muligheten til å ha drop-in-medlemskap. Da betales en sum hver gang kontorplassen benyttes. Selv om det konkrete tilbudet først og fremst er kontorplass med tilhørende fasiliteter, er antagelsen gjerne at fellesskapet mellom coworkerne har en verdi. Dette forsterkes gjennom ulike typer arrangementer og sosiale aktiviteter. Gründeren/-erne som har startet opp coworking spacet, fungerer gjerne som fasilitatorer og tar seg av opptak av nye medlemsbedrifter og koordinering og planlegging av arrangementene som holdes. For å kunne forstå fenomenet coworking space og hvordan det appellerer til entreprenøren, har vi undersøkt hvordan det bidrar til å hjelpe gründerne i oppstartsprosessen, og hvordan gründerne opplever at det gir dem verdi.
3 OPPSTARTSPROSESSEN
Entreprenørskapsprosesser handler om å skape, evaluere og organisere nye forretningsmuligheter. En forretningsmulighet er en idé om noe man tror vil kunne skape verdi for andre. Organisering er en prosess for å skape en ny organisasjon over tid (Nielsen mfl. , 2012). Fayolles (2003) prosessmodell gir et overordnet bilde av utviklingen av en ny bedrift og beskriver bedriftsoppstartsprosessen som delt inn i fem faser: entreprenøriell idé, mulighet, prosjekt, fremvoksende organisasjon og stabil organisasjon, se figur 2. Hver fase medfører ulike behov. I løpet av prosessen skjer en utprøving av ideen samtidig som det gradvis investeres mer ressurser (Davidsson & Gordon, 2012). Tidlig utprøving mot eksterne aktører som potensielle kunder og samarbeidspartnere er viktig, siden det å forkaste et prosjekt i etableringsfasen vil føre til et mye større tap av ressurser enn en forkastet idé tidlig (Sarasvathy, 2001). Noen entreprenører formaliserer selskapet før de har vurdert om ideen er realiserbar, og om det faktisk er behov for det de ønsker å tilby markedet. For noen stopper prosessen opp - ofte blir prosjekter utsatt på ubestemt tid av ulike årsaker (Davidsson & Gordon, 2012). Oppstartsprosessen er kompleks, og progresjonen fra idé til en stabil organisasjon vil ikke alltid skje i rekkefølgen som figur 2 viser. Under hele prosessen må en vurdere om man skal fortsette ett steg videre, om man må gå ett eller flere steg tilbake, eller om man må forkaste hele forretningsutviklingen.
I entreprenørskapslitteraturen vektlegges stadig viktigheten av ressurser for å kunne følge opp en forretningsmulighet. Et coworking space skal bidra til å gi gründere i oppstartsfasen tilgang til verdifulle ressurser. Vi inntar et bredt perspektiv på ressurser, i tråd med ressursbasert teori, og setter det i sammenheng med kunnskap om hvordan et coworking space fungerer.
4 RESSURSER SOM TILBYS I ET COWORKING SPACE
Barney (1991) definerer ressurser som «all assets, capabilities, organizational
