Vår nye utenriksminister, Ine Marie Eriksen, bør ta i bruk agendaen for anstendig arbeid. Den kan bidra til at investeringer og næringslivssatsing sikrer en inkluderende vekst og jobber som gir grunnlag for gode levekår.
Inkluderende vekst?
Det kan lukte politisk slagside når bistandsstøtten til fagbevegelser har gått ned. Men når også støtten til arbeidsgiverorganisasjoner har flatet ut, antyder det manglende forståelse for rollene til arbeidslivets parter.
I vår la Børge Brende fram utviklingsmeldingen «Felles ansvar for felles fremtid Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk». Næringsutvikling og jobbskaping er et av hovedmålene, og «menneskerettigheter, særlig knyttet til medbestemmelse» skal være tverrgående hensyn. Men det blir ikke diskutert hvordan medbestemmelse og rettigheter skal knyttes til nettopp jobbskaping og næringsutvikling.
FNs agenda for anstendig arbeidsliv er en konkret strategi for inkluderende vekst. En slik vekst vil fokusere på anstendige jobber gjennom sosial sikkerhet, faglige rettigheter og sosial dialog mellom partene i arbeidslivet. Agendaen ble framforhandlet og vedtatt av representanter fra myndigheter, næringsliv og arbeidstakere i FNs arbeidslivsorganisasjon, ILO, i 1999. Agendaen er nå en del av FNs mål om bærekraft, som skal ligge til gru
