Bygging av vei, særlig i bratt terreng, krever at man finner løsninger som gjør at vannet i størst mulig grad kan følge sine naturlige veier, og bli ledet under eller utenom veien. (Foto: Anders Hals.)
Bygging av vei i bratt terreng, var ett av temaene som sto i hovedfokus under den årlige «fagsamling vei», som nylig ble arrangert i Molde i Møre og Romsdal. Fagsamling vei er som navnet tilsier et årlig fagseminar særlig tiltenkt veiplanleggere i skogbruket, skogsmaskinentreprenører og andre skoginteresserte. Seminaret arrangeres årlig av Skogkurs, og årets fagsamling hadde, tradisjonen tro, god deltakelse.
Enhver form for graving eller veibygging langs ei li vil uvegerlig måtte skjære av en del vannveier - tislebekker og sig, flombekker, bekker med helårsvannføring osv. Dette betyr umiddelbart en endring av vannets naturlige veivalg og dets mulighet til å renne der det alltid har gjort.
Graving eller kjøring på skrå oppetter ei li, vil dessuten kutte av noe av armeringen av jordsmonnet, som røttene til busker og trær, eller bunndekkefloraen. Dette kan gjøre at marka lettere sklir ut, eller at vi i verste fall forårsaker ras eller skred.
Svært mye av skogen på Vestlandet står i bratt terreng. Samtidig har skogreisingen etter krigen gjort at man på mange steder på Vestlandet nå har en imponerende tilvekst av skog som nå er klar for høsting. Tømmerdrift i mer eller mindre bratt terreng, innebærer uansett noen særlige utfordringer knyttet både til det å få tømmere
