Magma
26.09.2017
Digitalisering og spesielt den utstrakte bruken av lettvekts-IT representerer en styringsutfordring for mange organisasjoner. En årsak er at digitale løsninger basert på lettvekts-IT anskaffes og implementeres i økende grad av lokale enheter og sluttbrukere uten at den sentrale IT-avdelingen involveres.
... Utviklingen drives av kompetente brukeres behov for innovative IT-tjenester kombinert med stadig mer brukervennlige digitale teknologier. Lettvekts-IT åpner opp for spennende forretningsmuligheter. Det er imidlertid lite veiledning å få for ledere når det gjelder hvordan denne teknologien bør styres. Ledelsesutfordringen er å finne en balanse mellom det å stimulere til innovativ bruk, samtidig som kravene til kontroll ivaretas. I denne artikkelen presenterer vi fire alternative styringsmodeller som ledere kan benytte ved innføring av lettvekts-IT. Modellene eksemplifiseres gjennom fire casestudier fra e-helse. 1 INNLEDNING
Digitalisering er ikke IT-sjefens ansvar, men ledergruppens. Det innebærer at ledere trenger kunnskap og nye verktøy for å styre digitaliseringen. Kunnskapen handler om å forstå fenomener som digitale plattformer, lettvekts-IT, bimodalitet og økosystemer. Styringen handler om hvilke organisatoriske grep som er effektive.
I denne artikkelen presenterer vi fire alternative modeller for styring av digitaliseringsprosjekter. Utgangspunktet vårt er at de bedriftene som styrer digitaliseringsprosjektene sine best, er de som får mest igjen for investeringene (Weil & Ross, 2004). Et kjennetegn ved digitalisering er den utstrakte bruken av lettvekt-IT. Med lettvekts-IT mener vi her digitale teknologier som smarttelefon, nettbrett, sensorer og tingenes internett, skytjenester, virtuelle roboter samt apper utviklet av tredjepartsleverandører. Digitaliseringsløsninger basert på lettvekts-IT anskaffes og implementeres i økende grad av lokale enheter og sluttbrukere, og uten at den sentrale IT-avdelingen involveres. Utviklingen drives fram av kompetente brukeres behov for innovative digitale tjenester i kombinasjon med brukervennlige digitale teknologier (Bygstad, 2017; Lacity & Willcocks, 2015). Dette utfordrer naturligvis det etablerte forholdet mellom IT-avdeling og forretningssiden. Utviklingen er også en utfordring for mange ledere. Hvordan kan bedriftsledelsen stimulere til utstrakt digitalisering samtidig som behovet for styring ivaretas?
Forskere har studert utviklingen av lettvekts-IT (Bygstad, 2017; Lacity & Willcocks, 2015) og sammenlignet den med tradisjonell tungvekts-IT. Som det fremgår av tabell 1, oppfyller lettvekts-IT brukernes umiddelbare behov, blir oftest utviklet utenfor IT-avdelingen, og kjennetegnes av eksperimentering og innovasjon.
Her er noen eksempler på vellykkede lettvektsløsninger:
• Privatpersoner bruker mobilapper i sine hverdagsaktiviteter, for eksempel for å unngå kø på veien (Kaur, 2013; Liu et al. , 2016) eller for å kjøpe bussbilletter. • Serviceingeniører og håndverkere bruker apper for mobil og nettbrett for beregning og dimensjonering samt registrering av utført arbeid (Stieglitz, Lattemann, & Brockmann, 2015).
• Bedrifter bruker robotisert prosessautomatisering (RPA, Robotic Process Automation) til å effektivisere forretningsprosesser (Lacity & Willcocks, 2015). • Helseforetak bruker sensorer og nettbrett for å samle inn helsedata fra pasienter som bor i eget hjem (Lattanzio, Abbatecola, & Bevilacqua, 2014).
Selv om lettvekts-IT gir mange muligheter for innovasjon, innebærer den også en rekke uløste problemer både av teknologisk og styringsmessig art. I et teknologisk perspektiv, og delvis som et resultat av en eksperimentbasert tilnærming til utvikling, er sikkerhet, personvern og pålitelighet en utfordring (Willcocks, Lacity, & Craig, 2015). Ettersom lettvektsløsninger ofte innebærer nedlasting og opplasting av data fra bedriftens sentrale fagsystemer, er behovet for dataintegritet også av stor betydning. Videre kan lettvektsløsninger lett bli nye IT-siloer, ettersom de sjeldent inngår i bedriftens helhetlig uttenkte IT-arkitektur (Horlach, Drews, & Schirmer, 2016).
Reaksjonene fra IT-avdelingene på lettvekts-IT har vært blandet, men overveiende negative. En årsak er at det ofte oppstår uforutsette problemer på grunn av bruken av eget utstyr - bring-your-own-device, eller BYOD. Deler av IT-bransjen har dermed prøvd å stoppe lettvektstrenden og kalt den skygge-IT (Gyöery, Cleven, Uebernickel, & Brenner, 2012). Vi mener det er uheldig å prøve å stoppe denne utviklingen. Brukerdrevet digitalisering er en viktig kilde til innovasjon i næringslivet.
Rådgivingsselskapet Gartner har foreslått bimodal IT (Gartner, 2014; Horlach et al. , 2016). Forslaget innebærer at IT-avdelingen etablerer to separate utviklingsmiljøer, ett som håndterer tungvekts-IT og ett som tar ansvar for utvikling av lettvektsløsninger. Tungvektsmiljøet skal konsentrere seg om stabilitet og sikkerhet. Lettvekstmiljøet skal konsentrere seg om innovasjon og hurtighet.
Vår forskning har et bredere perspektiv enn Gartner. Eksemplene på vellykket lettvekts-IT viser at vi har å gjøre med et fenomen som strekker seg utover IT-avdelingen. Lettvekts-IT berører hele organisasjonen og involverer gjerne også parter utenfor organisasjonen. Ledere må derfor møte utviklingen med en bevisst strategi. Lederne trenger modeller for å utnytte lettvekts-IT best mulig.
I denne artikkelen ser vi på innføring av lettvekts-IT i et styringsperspektiv. Vi drøfter ulike styringsformer og hvordan disse kan oppmuntre til ønsket atferd (Weil & Ross, 2004). Vi bygger på innsikt fra tidligere forskning, spesielt fremveksten av PC-er og personlig databehandling på 1980-tallet (Allen & Boynton, 1991; Rockart & Flannery, 1983). Vi utnytter også nyere styringsforskning, som understreker at man i digitale nettverk og økosystemer må ta sikte på å styre utviklingen heller enn å etterstrebe full kontroll (Tiwana, Konsynski, & Venkatraman, 2013). Forskningsspørsmålet vårt er: Hvilke modeller er tilgjengelige for styring av lettvekts-IT?
2 STYRINGSRAMMEVERK FOR LETTVEKTS-IT
Det er flere årsaker til fremveksten av lettvekts-IT. For det første lider tungvekts-IT under stigende kostnader, økt kompleksitet og forsinkelser. For det andre er vi vitne til fremveksten av billig, kommersielt tilgjengelig teknologi som smarttelefoner, nettbrett, virtuelle roboter, sensorer og skytjenester (Kaur, 2013), som har endret brukernes forhold til bedriftenes IT-avdelinger. For det tredje er det etter hvert allment erkjent (Tiwana et al. , 2013) at kompetente brukere er en viktig kilde til innovasjon. I tabell 1 sammenligner vi tungvekts-
Gå til medietDigitalisering er ikke IT-sjefens ansvar, men ledergruppens. Det innebærer at ledere trenger kunnskap og nye verktøy for å styre digitaliseringen. Kunnskapen handler om å forstå fenomener som digitale plattformer, lettvekts-IT, bimodalitet og økosystemer. Styringen handler om hvilke organisatoriske grep som er effektive.
I denne artikkelen presenterer vi fire alternative modeller for styring av digitaliseringsprosjekter. Utgangspunktet vårt er at de bedriftene som styrer digitaliseringsprosjektene sine best, er de som får mest igjen for investeringene (Weil & Ross, 2004). Et kjennetegn ved digitalisering er den utstrakte bruken av lettvekt-IT. Med lettvekts-IT mener vi her digitale teknologier som smarttelefon, nettbrett, sensorer og tingenes internett, skytjenester, virtuelle roboter samt apper utviklet av tredjepartsleverandører. Digitaliseringsløsninger basert på lettvekts-IT anskaffes og implementeres i økende grad av lokale enheter og sluttbrukere, og uten at den sentrale IT-avdelingen involveres. Utviklingen drives fram av kompetente brukeres behov for innovative digitale tjenester i kombinasjon med brukervennlige digitale teknologier (Bygstad, 2017; Lacity & Willcocks, 2015). Dette utfordrer naturligvis det etablerte forholdet mellom IT-avdeling og forretningssiden. Utviklingen er også en utfordring for mange ledere. Hvordan kan bedriftsledelsen stimulere til utstrakt digitalisering samtidig som behovet for styring ivaretas?
Forskere har studert utviklingen av lettvekts-IT (Bygstad, 2017; Lacity & Willcocks, 2015) og sammenlignet den med tradisjonell tungvekts-IT. Som det fremgår av tabell 1, oppfyller lettvekts-IT brukernes umiddelbare behov, blir oftest utviklet utenfor IT-avdelingen, og kjennetegnes av eksperimentering og innovasjon.
Her er noen eksempler på vellykkede lettvektsløsninger:
• Privatpersoner bruker mobilapper i sine hverdagsaktiviteter, for eksempel for å unngå kø på veien (Kaur, 2013; Liu et al. , 2016) eller for å kjøpe bussbilletter. • Serviceingeniører og håndverkere bruker apper for mobil og nettbrett for beregning og dimensjonering samt registrering av utført arbeid (Stieglitz, Lattemann, & Brockmann, 2015).
• Bedrifter bruker robotisert prosessautomatisering (RPA, Robotic Process Automation) til å effektivisere forretningsprosesser (Lacity & Willcocks, 2015). • Helseforetak bruker sensorer og nettbrett for å samle inn helsedata fra pasienter som bor i eget hjem (Lattanzio, Abbatecola, & Bevilacqua, 2014).
Selv om lettvekts-IT gir mange muligheter for innovasjon, innebærer den også en rekke uløste problemer både av teknologisk og styringsmessig art. I et teknologisk perspektiv, og delvis som et resultat av en eksperimentbasert tilnærming til utvikling, er sikkerhet, personvern og pålitelighet en utfordring (Willcocks, Lacity, & Craig, 2015). Ettersom lettvektsløsninger ofte innebærer nedlasting og opplasting av data fra bedriftens sentrale fagsystemer, er behovet for dataintegritet også av stor betydning. Videre kan lettvektsløsninger lett bli nye IT-siloer, ettersom de sjeldent inngår i bedriftens helhetlig uttenkte IT-arkitektur (Horlach, Drews, & Schirmer, 2016).
Reaksjonene fra IT-avdelingene på lettvekts-IT har vært blandet, men overveiende negative. En årsak er at det ofte oppstår uforutsette problemer på grunn av bruken av eget utstyr - bring-your-own-device, eller BYOD. Deler av IT-bransjen har dermed prøvd å stoppe lettvektstrenden og kalt den skygge-IT (Gyöery, Cleven, Uebernickel, & Brenner, 2012). Vi mener det er uheldig å prøve å stoppe denne utviklingen. Brukerdrevet digitalisering er en viktig kilde til innovasjon i næringslivet.
Rådgivingsselskapet Gartner har foreslått bimodal IT (Gartner, 2014; Horlach et al. , 2016). Forslaget innebærer at IT-avdelingen etablerer to separate utviklingsmiljøer, ett som håndterer tungvekts-IT og ett som tar ansvar for utvikling av lettvektsløsninger. Tungvektsmiljøet skal konsentrere seg om stabilitet og sikkerhet. Lettvekstmiljøet skal konsentrere seg om innovasjon og hurtighet.
Vår forskning har et bredere perspektiv enn Gartner. Eksemplene på vellykket lettvekts-IT viser at vi har å gjøre med et fenomen som strekker seg utover IT-avdelingen. Lettvekts-IT berører hele organisasjonen og involverer gjerne også parter utenfor organisasjonen. Ledere må derfor møte utviklingen med en bevisst strategi. Lederne trenger modeller for å utnytte lettvekts-IT best mulig.
I denne artikkelen ser vi på innføring av lettvekts-IT i et styringsperspektiv. Vi drøfter ulike styringsformer og hvordan disse kan oppmuntre til ønsket atferd (Weil & Ross, 2004). Vi bygger på innsikt fra tidligere forskning, spesielt fremveksten av PC-er og personlig databehandling på 1980-tallet (Allen & Boynton, 1991; Rockart & Flannery, 1983). Vi utnytter også nyere styringsforskning, som understreker at man i digitale nettverk og økosystemer må ta sikte på å styre utviklingen heller enn å etterstrebe full kontroll (Tiwana, Konsynski, & Venkatraman, 2013). Forskningsspørsmålet vårt er: Hvilke modeller er tilgjengelige for styring av lettvekts-IT?
2 STYRINGSRAMMEVERK FOR LETTVEKTS-IT
Det er flere årsaker til fremveksten av lettvekts-IT. For det første lider tungvekts-IT under stigende kostnader, økt kompleksitet og forsinkelser. For det andre er vi vitne til fremveksten av billig, kommersielt tilgjengelig teknologi som smarttelefoner, nettbrett, virtuelle roboter, sensorer og skytjenester (Kaur, 2013), som har endret brukernes forhold til bedriftenes IT-avdelinger. For det tredje er det etter hvert allment erkjent (Tiwana et al. , 2013) at kompetente brukere er en viktig kilde til innovasjon. I tabell 1 sammenligner vi tungvekts-
