- Håper noe blir gjort
Kriminelle som er dømt til forvaring anses på innsettelsestidspunktet å utgjøre en fare for samfunnet. Drapsmenn, brutale voldtektsmenn, ransmenn, barneovergripere. Dersom de er dømt til forvaring skal de ha en tilrettelagt soning hvor blant annet bruk av kognitive endringsprogrammer kan føre til endrede reaksjonsmønstre, og på sikt en endret adferd som gjør at de ikke er farlige for samfunnet den dagen de løslates.
- Vi tilføres ikke nok ressurser til å kunne rehabilitere alle som er dømt til forvaring. Dette er en uholdbar situasjon som jeg håper det nå blir fokus på, sier Sandal.
- Med så mange innsatte på forvaring er Ila nødt til å plassere mange på vanlige domsavdelinger uten tilrettelagt soning.
- Vi har ikke mannskap og ressurser nok til å gi alle de forvaringsinnsatte den individuelle oppfølgingen de trenger for å kunne tilbakeføres til samfunnet på en sikker måte, sier hun.
Fem jurister
Sandal jobber som jurist blant landets aller farligste kriminelle. Likevel er hun glad for sitt yrkesvalg bak piggtrådgjerdene og murene på Ila. Der er hun leder for en gruppe på totalt fem jurister, og fungerer i dag i tillegg som assisterende fengselsleder.
Vi kommer inn i anstalten, etter å ha blitt sjekket grundig og vel og etter å ha blitt sluset gjennom en rekke fysiske hindre og sikkerhetsforanstaltninger. Såpass er sikkerhetsregimet at vi undr
