Musikk og dans var selvfølger i behandlingen av mentale plager. I dag brukes det mot depresjon, angst og andre psykiske plager. Men vet vi om det faktisk virker?
Forhistorisk legekunst
San-folket holder til i Kalahariørkenen i det sørlige Afrika, og er blant verdens eldste kulturer. De er hyppig studert av sosialantropologer fordi de antas å ha bevart ritualer og tradisjoner i flere titusen år eller mer.
Folket - en løs sammenslutning av flere stammer - er kjent for sin karakteristiske risting som benyttes under helbredelses-ritualer, en form for intens dans som ender i transe. En studie utført av Jill Beattie ved Monash University i Melbourne i 2021 viste at fremprovoserte skjelvinger kan ha positive effekter på psyken, som redusert stress og økt mestringstro.
San-tradisjonen peker på en bevisst benyttelse av bevegelse og dans som startet lenge før vår egen tidsregning. Fortellingene, musikken og dansen rundt leirbålet var både lek, terapi og undervisning. Det satte lyd og bilde på forestillinger som vi har vanskelig for å forstå med ord. Fysiske og mytologiske ritualer var forhistoriens psykoterapi.
De første sivilisasjonene startet jobben med å kategorisere og dokumentere. Som er hva egypterne gjorde, da de omtalte kunst som terapi så tidlig som år 1550 før vår tidsregning. 'Ebers papyrus' ble kjøpt på markedet i Luxor av en tysk egyptolog i 1873. Hieroglyfene beskriver mentale lidelser i et kapittel kalt 'Hjertenes bok', der mennesker med 'lidelser i hjertet' anbefales å lytte til musikk, male og se dans og teater.
Alle de første sivilisasjonene benyttet dans og musikk rituelt og rekreasjonelt i forbindelse med helbredelse - både de sumeriske, kinesiske og indiske kulturene benyttet lyd og bevegelse til terapeutiske formål.
Fra Kalahari til Gaustad
Som San-folket benytter de eldste kulturene fortsatt hellige ritualer til helbredelse. Tidlig afrikansk dans inspirerte også den moderne danseterapien, som oppsto i kjølvannet av psykoterapien.
Det er en kroppsbasert terapiform som er ment å forene kropp og sinn, og styrke oppmerksomheten. En metaanalyse fra 2019, gjennomført av professor Sabine Koch ved universitetet i Heidelberg, viste at dans- og bevegelsesterapi kan ha positiv virkning på depresjon, angst, livskvalitet og sosiale- og kognitive ferdigheter.
- Det begynte i USA på 1940-tallet med noen pionerer, som dansepedagogen Marian Chace. Hun hadde sitt eget dansestudio i Washington DC der hun underviste i dans, forteller Liv Marie Leirvåg.
Hun står bak mye av de senere års danseterapi i Norge, blant annet som styreleder i danseterapiforeningen og fagansvarlig ved landets første utdanning.
Marian Chace skal ha lagt merke til hvordan timene førte til velvære hos elevene, og noen lokale leger sendte pasienter til klassene hennes.
- Så startet hun å jobbe med krigsveteraner på St.
