- At det er en god del korrupsjon i Norge, også innenfor offentlig sektor, er det ingen tvil om, selv om Norge ligger relativt godt an sammenlignet med en rekke andre land, sier Knut Høivik.
Han deltok nylig på Antikorrupsjonskonferansen 2021 for å snakke om sin enkeltpersonutredning, som han har gjort på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
Høivik, som skrev sitt doktorgradsarbeid om foretaksstraff og var advokat i Schjødt da han fikk oppdraget, er nå visedirektør i juridisk avdeling i Equinor med ansvar for juridisk rådgivning til selskapets norske oppstrømsvirksomhet.
- Uklare grenser
I den 436 sider lange utredningen har han gjort en grundig analyse av reglene for foretaksstraff i straffeloven §§ 27 og 28, og reglene om korrupsjon og påvirkningshandel i straffeloven §§ 387 - 389 og foreslått flere lovendringer.
- Hovedutfordringen med dagens regler om foretaksstraff er at de er så vide og gjenstand for så mye skjønn, og at grensen mellom rett og urett er for uklar. Dette gjelder både lovens vilkår, rekkevidden av kan-skjønnet og straffeutmålingen. Dette gjør det vanskelig for selskap å vite hvor grensen går, og også for rådgivere og påtalemyndigheten, sa Høivik på konferansen.
- Jeg foreslår å stramme noe inn, og gjøre deler av regelverket litt klarere og litt mindre skjønnspreget.
På anti-korrupsjonskonferansen samtalte han med Selmer-advokat Thomas Brandi om utredningen.
Brandi leder Selmers avdeling for compliance og krisehåndtering, og rådgir norsk næringsliv i forbindelse med korrupsjonsutfordringer i inn- og utland.
- For alle praktiske formål kan man si at det er veldig lite rettsavklaring på området for korrupsjon og foretaksstraff; typisk hvor går grensen til passiv medvirkning til korrupsjon; i hvilke tilfeller kan et selskap bli holdt ansvarlig for datterselskapets bestikkelser, og hva ligger i begrepet «på vegne av»? Og hv
