143 organisasjoner har sluttet seg til en rapport som kritiserer vergemålsloven og praktiseringen av den. Den er oversendt til komiteen i FN som overvåker konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har ansvar for rapporten, som blir publisert i 2019. Flere organisasjoner har jobbet med problematikken knyttet til vergemål over lengre tid.
- Tolga-saken (to brødre var uvitende registrert som psykisk utviklingshemmede) viste for det brede laget av befolkningen hvor urimelig dagens lovverk og dagens praksis kan være. Vi har jobbet for å endre vergemålsloven siden 2013, sier forbundsleder Jens Petter Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).
I strid med FN-konvensjonen
Han mener vergemålsloven er blant de mest alvorlige bruddene med etterlevelse av FN-konvensjonen CRPD.
- Må loven bør skrotes eller endres?
- Skrotes eller endres er spill med ord. Poenget er at både lovverket og praktiseringen av lovverket er i strid med CRPD. I følge konvensjonens artikkel 12 skal det etableres systemer som hjelper dem som har problemer med å ivareta sin selvbestemmelse, altså beslutningsstøttesystemer. Man skal ikke umyndiggjøre folk med bakgrunn i funksjonsnedsettelse. Vergemålsloven og praksisen på feltet går i motsatt retning, sier Gitlesen.
Han vil at vergemålsloven erstattes av en lov om beslutningsstøtte.
- Flere land, blant annet Peru, har utarbeidet lovverk som går i denne retningen, og i enda flere land er det igangsatt prosesser for å komme frem med et nytt lovverk, sier han.
Opplæring i menneskerettigheter
Kjersti Skarstad har forsket på hvordan vergemålssystemet fungerer i praksis, og jobber nå som seniorrådgiver i Stiftelsen SOR. Hun mener det er problematisk at man ikke bruker ordet selvbestemmelse i selve lovteksten.
- I stedet brukes begrepet «ivareta interesser». Det tolkes ikke nødvendigvis som å støtte opp om personens interesser og prefera
