Dette er noen av forslagene fra analysefirmaet Menon Business Economics, som på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har analysert økningen i statens utgifter til fri rettshjelp og såkalte særskilte straffesaksutgifter, henholdsvis kapittel 466 og 470 i statsbudsjettet.
Særskilte straffesaksutgifter er utgifter til forsvarsadvokater, bistandsadvokater, sakkyndige og tolker.
To milliarder
Utgiftene til fri rettshjelp har fra 2006 til 2014 økt med to hundre millioner kroner, mens kostnadene for særskilte straffesaksutgifter i samme periode økte med fire hundre millioner kroner. I statsbudsjettet for 2014 utgjorde fri rettshjelp 800 millioner kroner, mens særskilte straffesaksutgifter beløp seg til 1,2 milliarder kroner.
For særskilte straffesaksutgifter er veksten i perioden på hele 59 prosent, men justert for befolkningsvekst, salærsatsøkning og økt saksmengde, er veksten bare 17 prosent, ifølge rapporten. Dersom veksten i saksmengden også justeres med utgifter knyttet til tolker og bruk av sakkyndige, reduseres veksten til 13 prosent i perioden.
Skyldes flere saker
Denne dekomponeringsøvelsen viser at hele 78 prosent av veksten i særskilte straffesaksutgifter kan forklares med økt saksmengde. Den resterende veksten er et resultat av befolkningsvekst, økninger i salærsatser, strukturelle endringer og politiske prioriteringer, heter det i rapporten.
Regjeringens handlingsrom for å redusere kostnadene gjennom regelverket og hj
