Området er faktisk litt skummelt
Campusutvikling er viktig debatt om dagen, senest i Studentersamfundet tidligere denne uken. Et av temaene er Høyskoleparkens fremtid. Ingen jeg kjenner ønsker at den fredede delen av parken skal endres, den delen som strekker seg ut nedenfor Hovedbygget. Dette anlegget utgjør en arkitektonisk helhet som omkranser og innrammer det ærverdige bygget fra 1910.
Men ved nærmere ettersyn finnes temmelig mange andre kvadratmeter med gress og trær i parken vår. Noen av kvadratmeterne brukes ikke av noen, er ikke er egnet til noen form for bruk, og kan heller ikke sies å ha høyverdig estetisk verdi. Kan større deler av parken bli tilgjengelig og attraktiv for byens og Gløshaugens borgere?
Vi kan starte med hva en park kan brukes til. En nærliggende tanke er sosiale sammenkomster med mat og drikke, musikk og opptakt til (enda mer) festlig lag. Denne bruken av parken kommer til å inntreffe i stort omfang de nærmeste månedene. Parken brukes videre som en slags utvidet lesesal, området bak Døvekirken egner seg for ballspill, i noen områder brukes trær til fastmontering av liner for balansekunst, og om vinteren kan man ake og stå på ski. Alt dette er strålende. Men tenk om parken også var egnet til å gå tur i? Tenk om vi kunne fått en promenade rundt hele Gløshaugen, gjennom parken, med spennende ting å se, oppleve og gjøre underveis? Vi oppfordres jo til å bevege oss mer i løpet av arbeidsdagen, og det er tatt til orde for lunsj-gåturer. Men hvis man jobber på eller ved Gløshaugen - hvor i alle dager skal man kunne gå en slik passende lunsjtur?
Løsningen ligger rett foran nesen vår; la oss få en
