Det litt kjedelige faktum er at hvis du skulle komme til å klone deg selv, så ville ingen av klonene bli helt lik deg.
Hvorfor ikke? Jo, én ting er at selv ikke de som har like gener, som eneggede tvillinger, vokser opp og lever på nøyaktig samme måte. Noe helt annet er mutasjoner som oppstår i cellene våre. De er med på å skape variasjon i genomet, som fører til variasjon i de biologiske utviklingsprosessene, som til slutt gjør at absolutt alle mennesker, selv de i utgangspunktet skulle være genetisk helt like, altså likevel blir forskjellige fra hverandre.
Det finnes mange grunner til at du er blitt akkurat deg. Ganske lik alle andre, men likevel helt unik. Det handler blant annet om genene du har arvet fra mor og far, det handler om vennene du vokste opp med, eller fraværet av disse, det handler om den omsorgsfulle mattelæreren, om du har vært mye syk, fått sunn mat, og veldig mye annet. Kort sagt er du et resultat av et sammensurium av genetiske og miljømessige faktorer.
Men i tillegg til arv og miljø, ligger mye av årsaken til hvorfor vi blir som vi blir, i vår nevrologiske utvikling, ifølge forfatteren vi nå skal møte.
Likt og ulikt
I boken Innate. How the wiring of our brains shapes who we are, skriver hjerneforsker og genetiker Kevin J. Mitchell om hvordan genetikk og miljø påvirker oss. Hans hovedbudskap er dog hvordan den nevrologiske utviklingen i hjernen er med på å grunnfeste hvem vi til slutt ender opp med å bli, og da i betydningen hva slags personlighet vi utvikler, og hvordan denne personligheten påvirker ulike aspekter ved livene våre.
Mitchell går trinnvis frem når han forklarer hvordan vi blir til oss selv, og hvordan vi utvikler atferdstrekk som gjør oss til individer det går an å skille fra hverandre. Her legger han godt til rette for at leseren skal kunne tilegne seg kunnskap om hjernens grunnleggende oppbygning og utvikli