Ren Mat
07.09.2021
Toksikolog Ketil Hylland mener landbruket har en unik mulighet til å redusere egne miljøgifter. Løsningen er nemlig veldig enkel.
UTENFOR KRISTINE BONNEVIES hus på Blindern i Oslo er det stille. Sola skinner, og fuglene kvitrer. Det store bygget i syttitallsarkitektur og tegl huser Institutt for biovitenskap, kalt biobygget på folkemunne.
Vi møter Ketil Hylland her og han gir oss et håndtrykk. Det første på et drøyt år. - At vitenskapen har klart å produsere en vaksine som kan beskytte millioner av mennesker på så kort tid er veldig positivt. Det hadde jeg ikke trodd, sier Ketil. - Så kan vi jo tenke på de enorme ressursene som ble brukt for å håndtere pandemien. Politiske myndigheter har gjort valg som koster hundrevis av milliarder. Hvorfor har vi ikke gjort det for å beskytte naturen og mot klimaendringer, eller for å gjøre verden mer rettferdig? Nå kan vi ikke lenger si at vi ikke har råd til det, mener Ketil.
Ketil er professor og forsker her ved seksjon for akvatisk biologi og toksikologi. Han underviser, veileder og forsker i toksikologi og marin biologi. Det er fordi han er toksikolog at vi skal snakke med ham. Hva kan han fortelle oss om miljøgifter fra matproduksjon og blir man litt miljøaktivist av å jobbe som toksikolog er ting vi vil spørre han om. - Jeg er utdannet marinbiolog i bunn. Men jeg har alltid vært opptatt av miljøforstyrrelser. Hva er det vi mennesker gjør som påvirker naturen, sier Ketil. Vi slår oss ned ved et bord i aulaen ved siden av noen studenter.
- Det kan tenkes å være umulig å ikke bli opptatt av miljøvern når man jobber som økotoksikolog. Er du en aktivist?
- Ja og nei. Jeg ser at forskningen min de siste ti årene har vært styrt av behov i samfunnet for å forstå effekter av miljøgifter. Sånn sett kan forskningsspørsmålene man stiller være aktivistiske. Når selve forsøket skal designes er det mer som et puslespill og en intellektuell øvelse der vitenskap er det eneste som betyr noe. Men jeg synes det er viktig å fronte og
Gå til medietVi møter Ketil Hylland her og han gir oss et håndtrykk. Det første på et drøyt år. - At vitenskapen har klart å produsere en vaksine som kan beskytte millioner av mennesker på så kort tid er veldig positivt. Det hadde jeg ikke trodd, sier Ketil. - Så kan vi jo tenke på de enorme ressursene som ble brukt for å håndtere pandemien. Politiske myndigheter har gjort valg som koster hundrevis av milliarder. Hvorfor har vi ikke gjort det for å beskytte naturen og mot klimaendringer, eller for å gjøre verden mer rettferdig? Nå kan vi ikke lenger si at vi ikke har råd til det, mener Ketil.
Ketil er professor og forsker her ved seksjon for akvatisk biologi og toksikologi. Han underviser, veileder og forsker i toksikologi og marin biologi. Det er fordi han er toksikolog at vi skal snakke med ham. Hva kan han fortelle oss om miljøgifter fra matproduksjon og blir man litt miljøaktivist av å jobbe som toksikolog er ting vi vil spørre han om. - Jeg er utdannet marinbiolog i bunn. Men jeg har alltid vært opptatt av miljøforstyrrelser. Hva er det vi mennesker gjør som påvirker naturen, sier Ketil. Vi slår oss ned ved et bord i aulaen ved siden av noen studenter.
- Det kan tenkes å være umulig å ikke bli opptatt av miljøvern når man jobber som økotoksikolog. Er du en aktivist?
- Ja og nei. Jeg ser at forskningen min de siste ti årene har vært styrt av behov i samfunnet for å forstå effekter av miljøgifter. Sånn sett kan forskningsspørsmålene man stiller være aktivistiske. Når selve forsøket skal designes er det mer som et puslespill og en intellektuell øvelse der vitenskap er det eneste som betyr noe. Men jeg synes det er viktig å fronte og