Arkitektnytt
31.08.2016
Mens Aravenas utvalgte i Venezia har pirket i overflata på global by- og boligutvikling, ble det presentert et dypdykk av en PhD-avhandling på AHO; den viser alarmerende trekk ved denne utviklingen - noen er synlige også her hos oss.
Det er en vanlig oppfatning at urbanisering i land i Sør kommer av innflytting fra landsbygda, og at de uformelle bosetningene som nå på mange måter preger storbyene, utvides med ny og lav skurliknende bebyggelse uten særlig sosial og teknisk infrastruktur. Dette er bare delvis riktig, ettersom den store befolkningsøkningen i stigende grad er egenvekst - altså et resultat av at disse byene har en ung befolkning og dermed også mange barnefødsler. Dessuten tar boligbyggingen mer og mer form av privat og spekulativ leiegårdsbebyggelse. Det betyr fortsatt uregulert utbygging, men nå i høybygg med meget små leiligheter og usikre boforhold.
Denne ukontrollerte byutviklingen kan få vidtrekkende følger på sikt, og kan best sammenliknes med spekulasjonsbyggeriet i Nord-Europa i kjølvannet av den industrielle revolusjon for 150 år siden.
Rett før sommeren disputerte arkitekt Edwin Ondieki på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med en nærstudie av ny leiegårdbebyggelse i Nairobi («Tenement Housing in Nairobi», AHO 2016), og avhandlingen tar opp både bygningsstandard og boforhold i høyblokker med vesentlig ettromsleiligheter og felles sanitærløsninger bare på hver etasje. Som alter