Fagpressenytt

Det har vært en glede å lese en bok om barnevern som tar utgangspunkt i verdier som er sentrale i barnevernets arbeid, og diskuterer hvordan disse influerer på avveiningene som må foretas. Som redaktørene framhever helt i starten (s. 9): «Når det gjelder profesjonelt barnevernsarbeid....så er et spesielt trekk ved dette arbeidet at det i særlig stor grad har verdiladede kjernebegreper». Arbeidet skal også styres av en rekke normative prinsipper, som hensynet til barnets beste, det biologiske prinsipp og det mildeste inngreps prinsipp. Målet med boka er å utdype noen av de mest sentrale måtene barnevernet er forankret i normative verdibegreper på, med ulike teoretiske og empiriske utgangspunkt.

FONTENE forskning 2/2021 • årgang 14 BOKA BESTÅR AV i alt ti kapitler, inklusive en innledning fra redaktørene som skisserer rasjonalet bak boka, hva som er hovedbudskapene og hva de enkelte kapitlene handler om. Alle forfattere arbeider ved Høgskolen Innlandet, og representerer stor faglig bredde, fra jus via medisin, psykologi, sosiologi, sosialantropologi og sosialfag til språkvitenskap og filosofi. Mange av forfatterne bruker også plass på å beskrive sine teoretiske utgangspunkt, noe som bidrar til å løfte boka fordi dette viser hvordan refleksjon over verdier og verdikonflikter kan ha nytte av flerfaglighet. Denne tverrfagligheten gir et ekstra løft til diskusjonene om bokas to hoveddeler. Den første hoveddelen (kapittel 2-6) beskriver hvordan ulike fagdisipliner kan bidra til å belyse hvordan barnevernet er verdiladet, og viser fram grunnleggende utfordringer. Den andre delen (kapittel 7-10) knyttes til «case» eller typiske situasjoner der ulike verdier kommer i spill, og bygger i større grad på empirisk kunnskap.

INNLEDNINGEN berører mange viktig temaer, blant annet om verdiladet skjønn. Vi vet at skjønnsanvendelse er nødvendig og viktig, at barnevernets praksis og dermed også skjønnsanvendelse er verdiladet, og at det ideologiske grunnlaget for arbeidet skifter - tidvis i form av pendelsvingninger. En slik pendelsvingning ser vi kanskje tegn til nå i form av hvordan feltet i vid forstand håndterer de nylige dommene mot Norge i Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Ellers tar forfatterne opp verdiladede begreper i barnevernet, som verdiladede grunnbegreper knyttet til barns behov, brutale avgjørelser og maktutøvelse og et arbeid preget av skiftende ideologier. Dessuten omtales kjernebegreper som samfunnsverdier, kulturelle verdier og personlige verdipreferanser. Forfatterne bretter dermed ut et ganske stort lerret, som legger grunnlaget for å diskutere verdier på en annen måte enn i form