Bedre Skole
28.05.2021
Seksuell trakassering er blitt svært vanlig i skolen, og for unge som utsettes for dette, kan det være en stor belastning. Gjennom å ta slike hendelser på alvor og bruke dem aktivt i undervisningen kan man bidra både til å bedre skolemiljøet og legge grunnen for demokratiske holdninger hos elevene.
«Bitch, jævla homo, hore, gay, kvisetryne, jævla fitte.» Ungdomsskoleelevene Pernille og Sandra gjorde en opptelling av hvor ofte de hørte slike skjellsord på skolen, og ordet homo og gay ble brukt 86 ganger på litt over en time. Elevene mener slike uttrykk er blitt så vanlige at lærerne ikke lenger reagerer på språkbruken (Lysvold & Martinsen, 2020).
Denne artikkelen baserer seg på en intervjuundersøkelse med 64 samfunnsfaglærere, hvor vi dykker ned i én av informantenes fortelling om seksuell trakassering. Informanten er en ung kvinnelig lærer, her kalt Ingunn. Hun opplevde at hun selv og hennes 17 år gamle elev ble seksuelt trakassert på en norsk videregående skole. Videre i artikkelen vil vi diskutere hvordan slike hendelser kan anvendes som en pedagogisk mulighet for å bidra til elevers refleksjon om uønsket seksuell oppmerksomhet. Vi komplementerer denne casestudien med en undersøkelse vi har gjennomført blant ungdomsskoleelever (N = 382), om hvor ofte unge elever opplever verbal seksuell trakassering, og om lærere griper inn i situasjonen. I lys av menneskerettighetsopplæring, teorier om interseksjonalitet1 og anerkjennelse drøfter vi det pedagogiske potensialet ved å trekke på læreres og unge elevers opplevelser av verbal seksuell trakassering.
#MeToo-bevegelsen kan sees på som del av historiske demokratiseringsprosesser og kampen for anerkjennelse, fordi «ønsket om at staten skal anerkjenne ens grunnleggende verdighet, har vært kjernen i demokratiske bevegelser siden den franske revolusjonen» (Fukuyama, 2018, s. 49, vår oversettelse). Når Fukuyama refererer til #MeToobevegelsen, påpeker han at det var mangelen på respekt og likeverd som startet denne kampen for anerkjennelse, som involverte millioner av kvinner verden over (Fukuyama, 2018).
Statistisk sentralbyrå sin rapport om vold, trusler og trakassering i forskjellige yrker (With, 2018), basert på en levekårsundersøkelse fra 2016 (N = 8162), viser at ansatte i utdanningssektoren utsettes for vold, trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet. Undersøkelsen viser også at det er kjønnsforskjeller. Fjorten prosent av kvinnelige lærere og seks prosent av mannlige lærere rapporterte at de hadde vært utsatt for vold, trusler eller uønsket seksuell oppmerksomhet. De emosjonelle sidene knyttet til lærernes opplevelse av seksuell trakassering i skolen, og hvordan de håndterer dette fenomenet, har derimot ikke blitt grundig utforsket i forskningslitteraturen. Denne artikkelen tar sikte på å bidra med kunnskap på dette området.
Det er ikke bare lærere som opplever seksuell trakassering på skolen. Som eksempelet i innledningen viser, utsettes også mange elever for dette. I 2019 var tiden inne for en norsk offentlig mediedebatt som anerkjente unges bekymringer når det gjaldt seksuell trakassering i skolen, og hvordan elevene oppfattet lærernes antatte mangel på intervensjon når jenter og gutter trakasseres seksuelt. I leserinnlegget «Billig og pulbar - #MeToo kom aldri til skolegården» belyste tre jenter fra ungdomsskolen hvordan de hører nedsettende ord som «hore», «billig» og «fitte» på en daglig basis uten at dette blir tatt alvorlig av voksne skoleansatte (Baklund, Aure & Fyhn, 2019). Jan Tore Sanner, som var utdannings- og integreringsminister på den tiden, svarte offentlig på deres bekymringer og oppfordret til at leserinnlegget skulle henges opp i klasserom over hele landet. Sanner forventet at «skolene og lærerne løfter viktige temaer som mobbing, seksuell trakassering, #MeToo og andre viktige temaer i opplæringen» (Sanner, 2019).
Ikke bare trakasserer ungdommer hverandre, men de kan også overskride voksnes seksuelle grenser, noe som gjør undervisning om og forebygging av seksuell trakassering i skolen til et ganske komplekst fenomen. Læreren i vårt casestudie, Ingunn, er en kvinne som opplever at det foregår seksuell trakassering i klasserommet. Trakasseringen er verbal og rettes først mot Mary, en av elevene, og siden mot Ingunn selv. De som trakasserer, er 17 år gamle mannlige ele
Gå til medietDenne artikkelen baserer seg på en intervjuundersøkelse med 64 samfunnsfaglærere, hvor vi dykker ned i én av informantenes fortelling om seksuell trakassering. Informanten er en ung kvinnelig lærer, her kalt Ingunn. Hun opplevde at hun selv og hennes 17 år gamle elev ble seksuelt trakassert på en norsk videregående skole. Videre i artikkelen vil vi diskutere hvordan slike hendelser kan anvendes som en pedagogisk mulighet for å bidra til elevers refleksjon om uønsket seksuell oppmerksomhet. Vi komplementerer denne casestudien med en undersøkelse vi har gjennomført blant ungdomsskoleelever (N = 382), om hvor ofte unge elever opplever verbal seksuell trakassering, og om lærere griper inn i situasjonen. I lys av menneskerettighetsopplæring, teorier om interseksjonalitet1 og anerkjennelse drøfter vi det pedagogiske potensialet ved å trekke på læreres og unge elevers opplevelser av verbal seksuell trakassering.
#MeToo-bevegelsen kan sees på som del av historiske demokratiseringsprosesser og kampen for anerkjennelse, fordi «ønsket om at staten skal anerkjenne ens grunnleggende verdighet, har vært kjernen i demokratiske bevegelser siden den franske revolusjonen» (Fukuyama, 2018, s. 49, vår oversettelse). Når Fukuyama refererer til #MeToobevegelsen, påpeker han at det var mangelen på respekt og likeverd som startet denne kampen for anerkjennelse, som involverte millioner av kvinner verden over (Fukuyama, 2018).
Statistisk sentralbyrå sin rapport om vold, trusler og trakassering i forskjellige yrker (With, 2018), basert på en levekårsundersøkelse fra 2016 (N = 8162), viser at ansatte i utdanningssektoren utsettes for vold, trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet. Undersøkelsen viser også at det er kjønnsforskjeller. Fjorten prosent av kvinnelige lærere og seks prosent av mannlige lærere rapporterte at de hadde vært utsatt for vold, trusler eller uønsket seksuell oppmerksomhet. De emosjonelle sidene knyttet til lærernes opplevelse av seksuell trakassering i skolen, og hvordan de håndterer dette fenomenet, har derimot ikke blitt grundig utforsket i forskningslitteraturen. Denne artikkelen tar sikte på å bidra med kunnskap på dette området.
Det er ikke bare lærere som opplever seksuell trakassering på skolen. Som eksempelet i innledningen viser, utsettes også mange elever for dette. I 2019 var tiden inne for en norsk offentlig mediedebatt som anerkjente unges bekymringer når det gjaldt seksuell trakassering i skolen, og hvordan elevene oppfattet lærernes antatte mangel på intervensjon når jenter og gutter trakasseres seksuelt. I leserinnlegget «Billig og pulbar - #MeToo kom aldri til skolegården» belyste tre jenter fra ungdomsskolen hvordan de hører nedsettende ord som «hore», «billig» og «fitte» på en daglig basis uten at dette blir tatt alvorlig av voksne skoleansatte (Baklund, Aure & Fyhn, 2019). Jan Tore Sanner, som var utdannings- og integreringsminister på den tiden, svarte offentlig på deres bekymringer og oppfordret til at leserinnlegget skulle henges opp i klasserom over hele landet. Sanner forventet at «skolene og lærerne løfter viktige temaer som mobbing, seksuell trakassering, #MeToo og andre viktige temaer i opplæringen» (Sanner, 2019).
Ikke bare trakasserer ungdommer hverandre, men de kan også overskride voksnes seksuelle grenser, noe som gjør undervisning om og forebygging av seksuell trakassering i skolen til et ganske komplekst fenomen. Læreren i vårt casestudie, Ingunn, er en kvinne som opplever at det foregår seksuell trakassering i klasserommet. Trakasseringen er verbal og rettes først mot Mary, en av elevene, og siden mot Ingunn selv. De som trakasserer, er 17 år gamle mannlige ele
